Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - VII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
lokk, betrukket med rød saffian og beslått med
jern-søm. Den takkete nøkle passet med én gang, og han
åpnet. Ovenpå, under et hvitt laken, lå en hareskinns
pels, besatt med rød garnitur. Under den lå en
silkekjole, så et sjal, og så lenger nede syntes det bare å
ligge lapper. Først av alt begynte han å tørre sine
med blod tilsølte hender på det røde garnitur. «Rødt
kan ikke merkes på rødt,» — tenkte han, men,
plutselig kom han til sig selv: «Herre! Er jeg fra
forstanden?» tenkte han med forferdelse.
Men neppe hadde han rotet i disse lapper, før et
gull-ur plutselig gled frem under pelsen. Han gav sig til
å kaste alt om hinannen. Virkelig, mellem lappene var
der forskjellige gullsaker — sannsynligvis bare
panter, kjøpte og ikke innløste — armbånd, kjeder,
øreringer, brystnåler o. s. v. .Nogen lå i futteraler, andre
simpelthen innpakket i avispapir, men nøiaktig og
forsiktig, i dobbelt papir og ombundet med smale ibånd.
Uten å nøie begynte han å stoppe sine bukse- og
frakkelommer uten å løse eller pakke op papiret og
futteralene; men han fikk ikke puttet meget til sig . . .
Plutselig fikk han høre at nogen gikk i det værelse
hvor den gamle lå. Han holdt inne og var stille som
en død. Men alt blev stille, det flimret for hans øine.
Plutselig hørtes tydelig et svakt knirk, eller som om
en stønnet stille og avbrutt og så igjen tidde. Derpå
blev det igjen dødsstillhet et minutt eller to. Han lå
på kne ved kofferten og ventet, han åndet neppe; men
plutselig sprang han op, grep øksen og løp ut av
soveværelset.
Midt i værelset stod Lisabeta med en stor bylt i
hendene og så forstenet på sin drepte søster. Hun var
blek som et laken og hadde likesom ikke kraft til å
skrike. Da hun fikk se ham komme løpende til,
begynte hun å skjelve som et aspeløv, og hennes ansikt
fortrakk sig i krampe. Hun løftet hånden, åpnet
munnen, men skrek dog ikke, men begynte å trekke sig
langsomt baklengs inn i kroken bort fra ham. Hun
skrek fremdeles ikke, det var akkurat som hun ikke
99
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
