Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - VII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og den gamle hadde gjort, da døren var mellem dem,
og han stod og lyttet.
Gjesten pustet nogen ganger tungt ut. «Han må
være tykk og stor,» tenkte Raskolnikov, idet han
trykte øksen med hånden. Det forekom virkelig som han
drømte. Gjesten grep klokkestrengen og ringte
kraftig.
Da klokkens blikkaktige lyd hørtes, forekom det ham
plutselig som nogen rørte sig i kammeret. Nogen
sekunder lyttet han anspent. Den ukjente ringte en gang
til og ventet fremdeles, og plutselig begynte han å
rykke i dørklinken av all makt. Forskrekket så
Raskolnikov på kroken som hoppet i haspen, og ventet i
stum skrekk at kroken straks skulde hoppe av. Dette
syntes i virkeligheten også mulig, så sterkt rusket han.
Han tenkte på å holde på kroken med hånden; men det
kunde merkes. Han holdt på å tape fatningen, det
gikk igjen likesom rundt i hans hode. «Jeg faller!»
for det gjennem ham; men den ukjente begynte å tale,
og han kom sig straks igjen.
«Sover de der inne, eller har nogen tatt livet av
dem? Fordømt!» brummet han som av en tønne.
«Hei, Al jona Ivanovna, gamle heks! Lisabeta
Ivanovna, ubeskrivelige skjønnhet! Lukk op! De
fordømte, sover de?»
Og på nytt trakk han rasende av all makt i klinken
ti ganger i rad. Sikkerlig var han en mann som hadde
noget å si og var godt kjent i huset.
I samme øieblikk hørtes plutselig lette, hurtige skritt
ikke langt nede i trappen; der kom en til. Raskolnikov
hadde i begynnelsen ikke hørt ham.
«Er der virkelig ingen hjemme?» ropte den
kommende med klar og munter stemme idet han vendte
sig til den første, som fremdeles uavlatelig fortsatte
å trekke i klokken. «Goddag, Koch!»
«Efter stemmen å dømme må det være en meget
ung mann,» tenkte plutselig Raskolnikov.
«Pokker vet, jeg har næsten revet låsen itu,» svarte
Koch. «Men hvorledes kjenner De mig?»
103
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
