Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen del - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
endte med at han trakk den på! Latteren gikk
forresten straks over til forbitrelse. «Nei, jeg har ikke
krefter . . .» tenkte han. Hans ben skalv. — «Av
skrekk!» mumlet han ved sig selv. Det gikk rundt i
hans hode, han var syk av feber. «Dette er en list!
De vil narre mig derhen med en list og så plutselig
få knepet mig,» fortsatte han å tenke ved sig selv idet
han gikk ut på trappen. Det er vemmelig at jeg
næsten befinner mig i feberfantasier . . .jeg kan komme
til å lyve sammen en eller ånnen dumhet ...»
På trappen husket han at han hadde latt alle sakene
tilbake i tapethullet, —«kanskje man har til hensikt å
gjøre en husundersøkelse når jeg kommer hjem,»
tenkte han og stanset. Men en sådan fortvilelse og, om man
kan kalle det så, en sådan kynisme overfor sin
undergang hadde plutselig grepet ham at han bare slo ut
med hånden og gikk videre.
«Bare så hurtig som mulig!»
På gaten var heten uutholdelig; om bare en dråpe
regn var falt i alle disse dager! Atter støv, kalk og
teglsten, atter stank fra butikker og vertshus, atter
hvert øieblikk drukne folk, finske omstreifere og halvt
falleferdige drosjer. Solen stakk ham i øinene, så det
gjorde ondt å se, og han var aldeles svimmel, en
almindelig følelse hos en febersyk når han plutselig går
ut på gaten i sollyset.
Da han gikk forbi Ijjørnet av gaten «fra igår»,
kastet han med pinende uro et blikk inn i den, mot «det»
hus . . . men tok straks øinene til sig.
«Hvis man spør, sier jeg det kanskje,» tenkte han
idet han gikk inn i kontoret. Dette lå omtrent en
fjerdedels verst fra hans bolig. Det var nylig flyttet
til en ny leilighet, i et nytt hus i fjerde etasje. I det
forrige lokale hadde han vært en gang for lenge siden.
Da han gikk inn gjennem porten, så han trappen til
høire; på den gikk en mann med en bok i hånden:
Det er vel et bud, det betyr altså at kontoret er her,
og han begynte å stige op på lykke og fromme. Han
vilde ikke spørre nogen om noget.
115
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
