- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Første bind /
116

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen del - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Jeg vil gå inn, falle på kne og fortelle alt . . .»
tenkte han idet han gikk op i fjerde etasje.

Trappen var smal, steil og full av vaskevann. Alle
kjøkkener i alle leiligheter i alle etasjer vendte ut til
denne trapp og stod åpne hele dagen. Derfor var
der en skrekkelig lukt. Op og ned gikk bud
med bøker under armen og forskjellige folk av
begge kjønn — det var besøkende. Døren til selve
kontoret stod også på vid vegg. Han gikk inn og
stanset i forværelset. Der stod nogen bønder og
ventet. Også her var luften forferdelig, og dessuten
trengte her en vemmelig stank av frisk påstrøken
maling med bedervet olje i de nyoppussede rum sig inn i
ens nese. Efter å ha ventet litt, besluttet han å gå
videre inn i næste værelse. Alle rum var små og låve.
En fryktelig utålmodighet! drev ham stadig videre.
Ingen la merke til ham. I det annet værelse satt
nogen kontorister og skrev; de var kanskje en smule
bedre klædd enn han, efter utseendet å dømme nogen
underlige folk. Han vendte sig til en av dem.

«Hvad vil du?»

Han viste frem innkallelsen fra kontoret.

«Er De student?» spurte han idet han betraktet
innkallelsen. Kontoristen så på ham, forresten uten
videre nysgjerrighet. Det var en meget pjusket mann
med ubevegelige uttrykk i sine øine.

«Han vet intet derom siden alt er ham aldeles
likegyldig», tenkte Raskolnikov.

«Gå inn til sekretæren,» sa kontoristen og pekte med
fingeren mot det aller siste værelse.

Han gikk inn i dette værelse (det fjerde i rekken),
trangt og fullpakket av publikum, — der var folk som
var litt bedre klædd enn i de andre værelser. Blandt
de besøkende var der to damer. Den ene som var i
sorg og fattig klædd, satt ved et bord like overfor
sekretæren og skrev noget efter hans diktat. Den annen,
meget fyldig og purpurrød, med flekker i
ansiktet, åpenbart en frue, meget luksuriøst klædd med en
brosje på brystet av størrelse som en teskål, stod ved

116

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/1/0116.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free