Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen del - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Det vedkommer ikke oss. Til oss er innkommet en
fordring som er forfallen og et rettslig protestert
gjeldsbevis på hundre og femten rubler, utstedt av
Dem til enken efter kollegieassessor Zarnitsyna for
ni måneder siden og fra henne er det mot betaling
gått over til hoffråd Tschebarov; vi fordrer nu av
Dem en erklæring om dette.»
«Det er jo min vertinne?»
«Nå, hvad vedkommer det saken at hun er Deres
vertinne?»
Sekretæren så på ham med et nedlatende,
medlidende smil, men samtidig litt triumferende, som man ser
på en novise som man nettop har begynt å innøve:
«Nå, hvorledes føler du dig nu?» Men hvad, hvad
brydde han sig nu om dette gjeldsbevis, denne
fordring! Var dette nu verd nogen uro eller blott den
ringeste opmerksomhet! Han stod her, leste, hørte,
svarte, han spurte endog selv; men alt dette var
mekanisk. Selvopholdelsens triumf, redning fra en
trykkende fare, — se det var det som i dette øieblikk fylte
hele hans vesen, uten forutanelser, uten analyse, uten
fremtidige gåter og gjetninger, uten tvil og uten
spørsmål. Det var et øieblikk fullt av umiddelbar, rent
dyrisk glede. Men i det selvsamme øieblikk foregikk der
i kontoret noget som torden og lyn. Løitnanten som
ennu var aldeles ute av sig over respektløsheten og i
fyr og flamme, idet han øiensynlig ønsket å få
gjen-opreisning for sin krenkede autoritet, styrtet sig med
alt sitt raseri over den ulykkelige, «elegante dame»,
som fra det øieblikk hun var kommet inn, hadde sett
på ham med det dummeste smil.
«Og du, en slik en som du er,» skrek han plutselig
av full hals (den sørgeklædde dame var alt gått ut),
«hvad foregikk der hos dig forrige natt? Å? Optøier
og utsvevelse foranstalter du igjen for hele gaten.
Atter slagsmål og drukkenskap. Tenker du på å komme
på tukthuset! Jeg har jo talt til dig om det, har jeg
ikke advart dig ti ganger at du ikke slipper den ellevte
gang! Og nu er du her igjen, igjen din . . .!»
120
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
