Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen del - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
men i døren støtte hun med ryggen på en staselig
officer med et åpent, friskt ansikt og med et udmerket,
fyldig, blondt kinnskjegg. Dette var selve Nikodim
Fomitsj, kvartalinspektøren. Luisa Ivanovna skyndte
sig å neie næsten like til gulvet og hoppende med små
skritt fløi hun ut av kontoret.
«Atter larm, torden og lyn, hvirvelvind, orkan!»
vendte Nikodim Fomitsj sig elskverdig og vennlig til
Ilja Petrovitsj, «har man igjen oprørt Deres hjerte,
har det igjen kokt over! Jeg hørte det allerede på
trappen!»
«"Akk ja!» svarte Ilja Petrovitsj med fornem
likegyldighet idet han gikk over til det annet bord med
nogen papirer, idet han malerisk vugget med
skuldrene i takt med sine skritt. «Værsgo’, her kan De se:
en herr forfatter eller student, d. v. s. en
forhenværende, betaler ikke hvad han skylder, han har utstedt en
veksel, han flytter ikke fra sin bolig, uavbrutt
innløper klager på ham; men han tillater sig å komme
her med pretensjoner at jeg røker sigarett i hans
nærvær! Selv lever de et gement liv, se her, værsgo’ se
på ham; han er i sin mest tiltrekkende forfatning.»
«Fattigdom er ingen forbrytelse, kjære venn; nå ja,
jeg ser nok. Man vet jo du er som krutt, kan ikke
tåle nogen fornærmelse. De er vel på en eller ånnen
måte blitt fornærmet på ham uten at De har kunnet
beherske Dem,» fortsatte Nikodim Fomitsj, idet han
elskverdig vendte sig mot Raskolnikov, «men det var
uten grunn; han er, skal jeg si Dem, han er det aller
elskverdigste menneske, men som krutt, krutt! Han
bruser op, begynner å koke, flammer op; men det har
intet å si. Alt er så forbi! Og resultatet er bare et
hjerte av gull! I regimentet kalte man ham: løitnant
Krutt ...»
«Og hvilket regiment var det ikke!» utbrøt Ilja
Petrovitsj meget tilfreds med å bli så behagelig smigret;
men han var fremdeles forstemt.
Raskolnikov fikk plutselig lyst til å si dem begge
noget særlig behagelig.
123
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
