- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Første bind /
124

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen del - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Tillat, herr kaptein,» begynte han meget utvungent,
idet han henvendte sig til Nikodim Fomitsj, «tenk
Dem i min stilling . . . Jeg er endog beredt til å be om
undskyldning hvis jeg fra min side har forløpet mig
i noget. Jeg er en fattig og syk student, nedtrykt av
fattigdom (han sa nedtrykt). Jeg har vært student;
jeg har nu ikke midler til å fortsette; men jeg får
penger . . . Jeg har mor og søster i —guvernementet.
De vil sende mig penger, og jeg . . . skal betale. Min
vertinne er en snild kone; men nu er hun sint over
at jeg har mistet mine timer og ikke har betalt på
fire måneder, så hun nu ikke lenger lar mig få
middagsmat . . . Jeg kan slett ikke forstå hvad det er for
en veksel! Nu forlanger hun av mig, ifølge dette
gjeldsbevis, at jeg skal betale henne, døm selv! . . .»

«Men dette vedkommer ikke oss,» bemerket
sekretæren igjen.

«Tillat, tillat mig, jeg er fullstendig enig med Dem,
men tillat mig å forklare mig,» avbrøt Raskolnikov
ham idet han henvendte sig, ikke til sekretæren, men
stadig til Nikodim Fomitsj idet han av alle krefter
anstrengte sig for samtidig å henvende sig til Ilja
Petro-vitsj, uaktet denne hårdnakket påtok sig mine av at han
måtte rote i papirene og foraktelig ikke tok nogen
notis av ham, — «tillat mig på min side å forklare,
at jeg har bodd hos henne i tre år, omtrent like fra
jeg kom fra provinsen og tidligere — tidligere . . .
forresten hvorfor skulde jeg ikke tilstå det, fra
begynnelsen av gav jeg henne det løfte at jeg skulde
gifte mig med hennes datter, det var et muntlig løfte,
fullstendig fritt . . . Det var en pike . . . forresten
jeg syntes om henne, uaktet jeg ikke nettop var
forelsket . . . kortsagt — ungdom, d. v. s. jeg må
bemerke at min vertinne lot mig få megen kreditt, og
jeg førte da til dels et sådant liv . . . jeg var meget
lettsindig ...»

«Man fordrer ikke sådanne intime ting av Dem, min
herre, og vi har heller ikke tid til det,» avbrøt Ilja
Petrovitsj ham grovt og triumferende; men Raskolni-

124

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/1/0124.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free