Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen del - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
plutselig og sa at man måtte rådspørre Zosimov før
han fikk mere.
Nastasja kom inn med to flasker øl.
«Vil du ha te?»
«Ja.»
«Løp hurtig efter te, Nastasja; for med hensyn til
te kan man vel drikke den uten å rådspørre
fakultetet. Men se der er jo øl! Han satte sig over på sin
stol, trakk suppen og kjøttet til sig og begynte å spise
med slik appetitt som om han ikke hadde spist på
tre dager.
«Bror Rodja, jeg vil nu spise middag hos dig her
hver dag,» mumlet han så vidt hans av kjøtt
proppfulle munn tillot det, «og alt dette opvarter din
vertinne, Paschenka, oss med, hun viser mig ære av hele
sin sjel. Jeg påtrenger mig naturligvis ikke, nå, men
jeg protesterer ikke. Men se der er Nastasja med teen.
Så flink hun er! Nastasja, vil du ha øl?»
«Du, din skjelm!»
«Enn te?»
«Ja, te, takk!»
«Skjenk i. Stopp, jeg skal selv skjenke i til dig; sett
dig til bordet.»
Han ordnet straks alt, skjenket i en kopp, så en til,
forlot så frokosten og satte sig igjen på sofaen. Som
før tok han med den venstre hånd om den sykes hode,
rettet ham op og begynte å gi ham te av en teskje,
efterat han gang på gang og særlig ivrig hadde blåst
på skjeen som om hovedsaken og det frelsende punkt
i hans helbredelse nettop lå i denne prosess med
blå-singen. Raskolnikov var taus og gjorde ikke modstand
uaktet han hos sig selv følte kraft nok til å reise sig,
sette sig på sofaen uten nogen fremmed hjelp og
hadde så meget herredømme over sine hender at han
ikke blott kunde holde skjeen og koppen, men endog
kanskje også gå. Men på grunn av en underlig,
næsten dyrisk sluhet fant han plutselig på foreløbig å
skjule sine krefter, forstille sig, og om nødvendig late
som om han ikke var ved full bevissthet, men samti-
147
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
