Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen del - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Han våknet da han fikk høre at nogen kom inn til
ham. Han åpnet øinene og fikk se at Razumichin, som
åpnet døren på vidd vegg, stod på terskelen, uviss
om han skulde gå inn eller ikke. Raskolnikov rettet
sig hurtig op på sofaen og så på ham som om han
anstrengte sig for å komme på noget.
«A, du sover ikke, nå, se her er jeg! Nastasja, bring
pakken hit!» ropte Razumichin nedover trappen. «Du
skal straks få opgjør.»
«Hvad er klokken?» spurte Raskolnikov idet han så
sig urolig omkring.
«Du har sovet godt, bror, det er aften ute, klokken
er omtrent seks. Du har sovet over seks timer.»
«Å Gud, hvorledes har jeg kunnet det!» . . .
«Hvad er det for noget ? Det er for din helbredelse!
Hvorfor har du sådan hast? Til et stevnemøte,
kanskje! Vi har tiden til vår disposisjon. Jeg har
allerede ventet tre timer på dig; to ganger var jeg her,
men du sov. Jeg har besøkt Zosimov to ganger; men
han var ikke hjemme! Det gjør intet, han kommer
nok! . . . Jeg har også vært borte for mine egne
affærers skyld. Jeg har flyttet idag, flyttet alt,
sammen med onkel. Jeg har nu en onkel . . . Nå, til
pokker med det, og til saken! Gi hit pakken, Nastasja,
vi skal straks — og hvorledes føler du dig?»
«Jeg er frisk; jeg er ikke syk . . . Razumichin, er
det lenge siden du var her?»
«Jeg sier jo at jeg har ventet i tre timer.»
«Nei, men før?»
«Hvorledes før?»
«Er det lenge siden du begynte å komme hit?»
«Det har jeg for lenge siden fortalt dig, husker du
det ikke?»
Raskolnikov tenkte efter. Likesom i en drøm
blandedes alt forbigangent sammen. Selv kunde han ikke
huske noget og så spørrende på Razumichin.
«Hm!» sa denne, — «du har glemt det. Det har
lenge foresvevet mig at du ikke var så aldeles dig
selv ... Nu er du blitt bedre efter søvnen . . . det
155
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>