- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Første bind /
160

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen del - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

igjen ned på puten og vendte sig mot veggen.
Zosimov iakttok ham spent.

«Meget godt ... alt er som det bør,» sa han tregt.
— «Har han spist noget ?»

Man fortalte ham det og spurte om hvad man kunde
gi ham.

«Gi ham alt mulig . . . suppe, te, men ikke sopp og
agurker naturligvis . . . nå, og kjøtt er heller ikke
nødvendig, og . . . nå, hvad skal man så si mere! . . .
Han vekslet et blikk med Razumichin. «Vekk med
miksturen og alt slikt. Jeg skal se til ham imorgen . . .
Det kunde forresten idag . . . nå, ja . . .»

«Imorgen aften vil jeg ta ham ut og spasere,» sa
Razumichin bestemt, «til Jusupovs have og så til
Pa-lais de Crystal.

«Imorgen vilde jeg ikke anstrenge ham, men
forresten . . . litt ... nå, vi får se.»

«Å, hvor ergerlig, idag vil jeg nettop innvie min nye
bolig, to skritt derhen, kunde han ikke være med?
Han kunde jo ligge på sofaen der blandt oss! Vil du
komme?» vendte Razumichin sig plutselig til Zosimov;
glem det ikke, du har lovt det.»

«Kanskje, men litt senere. Hvad har du arrangert?»

«Å, ikke noget videre, te, brennevin, en sild. Der
vil også vanke litt postei; der kommer bare bekjente.»

«Hvem da?»

«Alle er herfra og næsten alle nye, det er sant —
uten kanskje min gamle onkel, ja, han er også ny.
Han kom just til Petersburg igår i nogen
forretninger; vi ser hinannen en gang hvert femte år.»

«Hvad er det for en?»

«Han har vegetert hele sitt liv som postmester i
provinsen . . . han har en liten pensjon, han er fem
og seksti år gammel, det er ikke noget større å tale
om . . . Jeg holder forresten av ham. Porfyrij
Semenovitsj kommer: den herværende
undersøkelsesdom-mer ... en rettslærd. Ja, du kjenner ham jo . . .»

«Er han ikke også en slektning av dig?»

«Jo, en meget fjern en. Men hvorfor griner du så?

160

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/1/0160.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free