- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Første bind /
171

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen del - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Det er det nettop, ingen har sett ham,» svarte
Razumichin ergerlig, «det er nettop det slemme. Koch
og Pestrjakov har ikke sett ham da de gikk op, uaktet
deres vidnesbyrd nu ikke vilde få nogen særlig
betydning. «De så,» sier de, «at leiligheten var åpen og at
der sannsynligvis hadde arbeidet nogen der; men da
de gikk forbi, ofret de dette ikke videre
opmerksomhed og vi husker ikke så nøie om der var nogen
arbeidere der i det øieblikk eller ikke.»

«Hm! Følgelig gis der i alt bare et
rettferdiggjørende moment, nemlig at de sloss og lo. La oss nu
anta at dette er et kraftig bevis, men . . . Tillat mig
nu å spørre: hvorledes forklarer du nu selv hele
saken? Hvorledes forklarer du funnet av øreringene hvis
han virkelig har funnet dem som han angir?»

«Hvorledes jeg forklarer det? Ja, hvad er her å
forklare, saken er klar. I det minste er den vei man her
må føre saken videre på, klar og bevist, og nettop esken
har bevist det. Den virkelige morder har tapt disse
øreringer. Morderen var der oppe da Koch og
Pestrjakov banket på, han satt bak den låste dør. Koch
begikk den dumhet å gå ned; morderen sprang da også
ut og løp ned; for han hadde ingen annen utgang. I
trappen gjemte han sig for Koch, Pestrjakov og
portneren i den tomme leilighet nettop i det øieblikk da
Dmitrij og Nikolai var løpet ut av den; han stod og
ventet bak døren mens de andre gikk forbi opover,
ventet der til han ikke hørte skrittene og gikk så stille
ned akkurat i det øieblikk da Dmitrij og Nikolai var
sprunget ut på gaten, og alle var gått vekk, og ingen
lenger var i portrummet. Kanskje man også har sett
ham, men ikke tatt notis av ham. Gikk der få folk
forbi? Esken var glidd ut av lommen da han stod bak
døren, og han la ikke merke til det da han hadde
annet å tenke på. Esken beviser klart at han har stått
nettop der. Se, det er hele saken!»

«Det var listig! Nei, bror, det er listig. Det er
altfor listig!»

«Ja, men hvorfor, hvorfor?»

171

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/1/0171.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free