Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen del - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skje svart, hvis ikke Razumichin, som spørsmålet var
henvendt til, var kommet ham i forkjøpet:
«Han ligger der på sofaen! Og hvad ønsker De?»
Dette familiære «Hvad ønsker De» støtte den
affekterte herre. Han hadde også næsten vendt sig mot
Raziimichin, men fikk stanset i rett tid og vendte sig
igjen mot Zosimov.
«Se der er Raskolnikov,» sa Zosimov utydelig og
gjorde med hodet en bevegelse mot den syke, så
gjespet han, hvorved han kom til å åpne munnen
usedvanlig meget og holdt den usedvanlig lenge i den
stilling. Så grep han langsomt ned i vestlommen og trakk
sitt uhyre tykke gullur frem, åpnet det, så på det
og stakk det langsomt og dovent inn igjen.
Raskolnikov lå selv hele tiden taus på ryggen og så
ufravendt, dog uten å forbinde nogen tanke dermed,
på den inntredende. Hans ansikt, som nu hadde vendt
sig bort fra den interessante blomst på tapetet, var
overordentlig blekt og gav uttrykk for en usedvanlig
lidelse, som om han nylig hadde gjennemgått en
pinefull operasjon, eller som om man hadde underkastet ham
tortur. Men den inntredende herre begynte litt efter
litt å vekke større og større opmerksomhet hos ham,
og derpå hans tvil, så igjen hans mistanke og endog
frykt. Da Zosimov pekte på ham og sa: Se, der er
Raskolnikov, hevet han sig plutselig hurtig likesom
han sprang op, satte sig på sitt leie og sa med en
næsten utfordrende, men avbrutt og svak stemme:
«Ja! Jeg er Raskolnikov! Hvad ønsker De?»
Gjesten så opmerksomt på ham og sa med
efter-trykk:
«Peter Petrovitsj Lushin. Jeg håper sikkert at mitt
navn ikke er Dem aldeles ubekjent.»
Men Raskolnikov, som ventet noget helt annet, så
sløvt og eftertenksomt på ham og svarte intet, som
om han nu hørte navnet Peter Petrovitsj for første
gang.
«Hvorledes? Skulde De ennu ikke ha fått nogen un-
173
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
