- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Første bind /
175

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen del - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Å, han er for lenge siden kommen til bevissthet
igjen, siden imorges,» fortsatte Razumichin, hvis
familiaritet hadde utseende av en så uhyklet
likefrem-het, at Peter Petrovitsj fattet sig og gjenvant sin
likevekt, kanskje til dels fordi denne fillete og frekke
person hadde presentert sig som student.

«Deres mor . . .» begynte Lushin.

«Hm!» ytret Razumichin høit. Lushin så spørrende
på ham.

«Det er ikke noget . . . det var bare slik; og nu
videre ...»

Lushin trakk på skuldrene.

«Deres mor begynte ennu mens jeg var hos dem,
på et brev til Dem. Da jeg ankom hertil, har jeg med
vilje latt nogen dager hengå, før jeg kom til Dem,
forat jeg skulde være fullstendig sikker på at De
var underrettet om alt; men nu, til min forbauselse . .»

«Jeg vet det, jeg vet det!» sa Raskolnikov plutselig
med et uttrykk av den utålmodigste ergrelse. Det er
altså Dem? Brudgommen? Nå, jeg vet det! . . .
nok! . . .»

Peter Petrovitsj var alvorlig krenket; men han tidde.
Han anstrengte sig for å begripe hvad alt dette skulde
bety. Tausheten varte et minutt.

Imidlertid hadde Raskolnikov, som under sitt svar
hadde vendt sig litt til ham, plutselig på nytt begynt
å betrakte ham ufravendt, og det med en særegen
nysgjerrighet, som om han ikke hadde sett ham på lang
tid, eller som om noget nytt var kommet til uttrykk
hos ham; han hevet sig endog i denne anledning med
vilje op fra puten. I virkeligheten var der i Peter
Petrovitsj’s utseende likesom noget påfallende, noget der
likesom rettferdiggjorde benevnelsen «Brudgom», som
så uceremonielt nylig var gitt ham. For det første
kunde man se, ja endog altfor godt legge merke til
at Peter Petrovitsj hadde anstrengt sig for å utnytte
de par dager i hovedstaden for å få skaffet sig utstyr
og pusset på sig i påvente av sin brud, hvilket
forresten var meget uskyldig og tillatt. Endog hans egen,

175

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/1/0175.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free