- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Første bind /
185

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen del - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«La oss gå!» sa Zosimov og nikket til Razumichin.

«Men betenk, vi kan da ikke la ham være tilbake i
sådan tilstand.»

«La oss gå!» sa Zosimov bestemt og gikk ut.
Razumichin betenkte sig litt og løp så efter ham.

«Det vil kunne bli verre, hvis vi ikke adlyder ham,»
sa Zosimov, som næsten var ute på trappen. Vi kan
ikke tirre ham ...»

«Hvad er der dog i veien med ham?»

«Hvis der bare kunde hende ham noget lykkelig,
vilde det bli bedre! Han er allerede for lengst ved
krefter . . . Vet du, han bærer på noget i sitt sinn,
noget tungt, som han ikke kan ryste av sig . . . Det
er jeg bange for, absolutt!»

«Kanskje det er noget med hr. Peter Petrovitsj! Av
samtalen kunde man skjønne at han skal ekte hans
søster, og at Rodja har fått brev om dette før sin
sykdom ...»

«Ja, pokker har nu ført ham til haim; kanskje han
har ødelagt det hele. Og la du merke til at Rodja var
likegyldig overfor alt, var taus til alt undtagen ett
punkt som bragte ham ut av sig selv: det var
mordet ...»

«Ja, ja!» ropte Razumichin, «jeg la særlig merke
til det. Han interesserer sig for det, han er redd for
det. Det har man skremt ham med samme dag han
blev syk på kontoret hos inspektøren; han besvimte
der.»

«Fortell mig dette i alle enkeltheter i aften, og jeg
skal efterpå fortelle dig noget. Han interesserer mig
meget! Om en halv time går jeg for å se til ham.
Der er forresten ikke tegn til nogen feber ...»

«Takk skal du ha! Og jeg vil i mellemtiden vente
hos Paschenka og skal iaktta ham gjennem
Nastasja . . .»

Da Raskolnikov var blitt alene, så han med
utålmodighet og angst på Nastasja; hun nølte med å gå.

«Vil du ha te nu?» spurte hun.

185

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/1/0185.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free