Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen del - VI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Jeg vet ikke . . . Undskyld!» mumlet herren,
forskrekket ved spørsmålet og Raskolnikovs underlige
utseende og gikk over til den annen side av gaten.
Raskolnikov gikk rett frem og kom ut på hjørnet
av Høitorvet, hvor kjøpmannen og hans kone, som den
gang hadde snakket med Lisabeta, handlet; men de
var der ikke nu. Han kjente stedet igjen og stanset,
så sig omkring og vendte sig til en ung gutt i rød
skjorte, som stod og gapte ved inngangen til et
mel-magasin.
«Handler kjøpmannen og hans kone der på hjørnet?»
«Alle handler,» svarte gutten, som målte
Raskolnikov op og ned.
«Hvad heter han?»
«Som han er døpt, så heter han.»
«Du er vel ikke fra Sarai?» Hvilket guvernement?
Gutten så igjen på Raskolnikov.
«Hos oss har vi intet guvernement, Deres høihet,
men bare en krets; min bror er reist dit; men jeg er
hjemme og vet det derfor ikke . . . Tilgi mig nådigst,
Deres høihet.»
«Er der et spisekvarter der oppe?»
«Der er en restaurant og biljard, og prinsesser
finnes også . . . Tra-la-la!»
Raskolnikov gikk over plassen. Der, på hjørnet,
stod en tett menneskemasse, bare bønder. Han trengte
sig inn i mengden og så dem inn i ansiktet. Av en
eller annen grunn følte han lyst til å begynne å tale med
dem. Men bønderne ofret ham ingen opmerksomhed
alle skrek de noget sig imellem, idet de samlet sig i
klynger. Han blev stående, tenkte sig om og gikk til
høire henad fortauet i retning av V. Da han hadde
passert plassen, kom han inn i en sidegate . . .
Han hadde ofte før gått gjennem denne lille gate,
som dannet en vinkel, og førte fra plassen til Sadovaja.
I den siste tid hadde han hatt lyst til å vanke om på
disse steder, når han var trist til mote, og det forat
han skulde bli ennu tristere. Nu gikk han uten å tenke
188
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
