- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Første bind /
200

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen del - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

som skulde gå inn. De to så ikke hverandre, ikke
engang på et skritts avstand, så de næsten støtte hodene
mot hverandre. En stund målte de hverandre med
øinene. Razumichin var høist forbauset; men plutselig
flammet vreden, en virkelig vrede i hans øine.

«Så, du her!» ropte han av full hals. — «Du har
flyktet fra sengen! Og jeg som endog lette efter dig
under sofaen! Vi gikk også på loftet! Jeg hadde
næsten prylt Nastasja for din skyld ... Og se, her er
du! Hvad skal det bety? Si hele sannheten! Tilstå!
Hører du?»

«Det skal bety at I alle har kjedet mig til døden, og
jeg vil være alene,» svarte Raskolnikov rolig.

«Alene? Når du ennu ikke kan gå, når ditt fjes er
blekt som et laken, og du knapt kan ånde. Dumrian
. . . Hvad har du å gjøre i «Krystallpalasset». Tilstå
straks!»

«La mig være!» sa Raskolnikov og vilde gå forbi.
Dette bragte Razumichin aldeles ute av sig selv; han
grep ham fast i skulderen.

«La mig være? Du våger å si «la mig være» efter
det som du har gjort! Vet du hvad jeg nu vil gjøre
med dig? Jeg tar dig, ruller dig sammen som en bylt
og så bærer jeg dig hjem under armen og setter dig
under lås og lukke!»

«Hør, Razumichin,» begynte Raskolnikov stille,
tilsynelatende aldeles rolig, «ser du da ikke at jeg ikke
vil ha dine velgjerninger? Og hvad for en fornøielse
er det å gjøre velgjerninger mot dem som . . . blåser
i dem? Mot dem, for hvem det for alvor er tungt å
tåle dem? Hvorfor opsøkte du mig i begynnelsen av
min sykdom? Jeg vilde kanskje ha vært glad ved å
få dø. Har jeg nu idag ikke sagt dig tydelig nok at
du plager mig, at du . . . kjeder mig! Er det virkelig
en fornøielse å pine andre mennesker! Jeg forsikrer
dig at alt dette sinker alvorlig min helbredelse, fordi
det uavbrutt opirrer mig. Zosimov gikk jo allerede
for en tid siden bort for ikke å tirre mig! Bli også du
for Guds skyld borte fra mig! Og hvilken rett har du

200

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/1/0200.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free