- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Første bind /
206

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen del - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

sje ... og fjerde . . . «Her var det!» Han stod der
tvilende; døren til leiligheten stod på vid vegg, der var
folk der inne, han hørte stemmer. Det hadde han ikke
ventet. Han vaklet litt, så steg han op de siste trin
og gikk inn i leiligheten.

Også denne blev istandsatt, der var arbeidere der
inne; det likesom slo ham. Av en eller ånnen grunn
hadde han forestillet sig det så at han vilde finne alt
akkurat som da han gikk derfra, ja, kanskje endog
likene på de samme steder på gulvet. Men nu: nakne
vegger, ingen møbler; hvor dette var underlig! Han
gikk bort til vinduet og satte sig i vindusposten.

Der var to arbeidere der, begge unge mennesker,
den ene litt eldre, men den ånnen meget yngre. De
klebet nye tapeter, gule med små blomster i lilla, på
veggen istedenfor de forrige gule, krøllete og iturevne.
Av en eller ånnen grunn syntes Raskolnikov
forferdelig dårlig om det; han så på de nye tapeter med et
fiendtlig blikk, som om det gjorde ham ondt at man
forandret alt.

Arbeiderne hadde øiensynlig drøiet for lenge, og nu
rullet de sitt papir sammen og gjorde sig i stand til
å gå hjem. Raskolnikovs ankomst hadde næsten ikke
vakt nogen opmerksomhet hos dem. De snakket
sammen om et eller annet. Raskolnikov la armene over
kors og begynte å lytte til.

«Hun kom til mig, denne, om morgenen,» sa den
eldste til den yngste, ■— «ganske tidlig, men smukt klædd.
«Hvorfor kommer du så fin til mig,» sier jeg, «hvorfor
pynter du dig så for mig,» sier jeg?» «Jeg vil fra nu
av, Tit Vasiljitsj,» sier hun, «være aldeles efter Deres
vilje.» Ja, slik var det! Og pyntet var hun, som en
journal, akkurat som en journal.»

«Hvad er en journal, lille onkel?» spurte den
yngste.

«En journal, det er, min bror, sådanne malte billeder,
de kommer hit til skredderne hver lørdag med
posten fra utlandet, og av dem kan man få vite hvorledes
hver skal klæ sig, både menn og kvinner. Det er en

206

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/1/0206.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free