Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen del - VII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
som skulde vaskes om natten, satt han taus på en stol,
med en alvorlig mine, rett og ubevegelig med benene
strakt fremover fast sammentrykt og med sprikende
tær. Han lyttet til hvad moren talte med søsteren om,
med åpen munn og opspilte øine, uten å røre sig,
akkurat som snilde barn sedvanlig sitter når man klær dem
av for å legge dem. Hans ennu yngre søster, som var
klædd i filler, stod ved skjermen og ventet på sin tur.
Døren til trappen stod åpen for så meget som mulig
å befri dem for skyene av tobakksrøk, som trengte sig
inn fra de andre værelser og bragte den stakkars
tæ-ringssyke til å hoste lenge og pinefullt. Katerina
Ivanovna syntes å være blitt ennu dårligere den siste
uke, og de røde pletter på hennes kinner brant ennu
heftigere enn før.
«Du kan ikke tro, du kan ikke tenke dig, Polenka,»
sa hun idet hun gikk op og ned i værelset, «hvor vi
levde glade og i overflod i pappas hus, og hvor denne
drukkenbolt har styrtet mig i ulykke og vil gjøre det
samme med eder. Pappa var civiloberst og allerede
næsten guvernør. Han hadde bare ett skritt igjen, så
alle kom til ham og sa: «Ivan Michailijtsj, vi regnet
Dem allerede for vår guvernør.» Da jeg — hun hostet
— da jeg — hostet igjen ... å forbannede liv!» ropte
hun idet hun harket op slim og grep sig for brystet.
«Da jeg . . . akk, da på det siste ball . . . hos
adels-marskalken . . . fyrstinne Bessemelnaja fikk se mig,
— hun som siden velsignet mig da jeg blev gift med
din far, Pol ja, — så spurte hun straks: «Er ikke dette
den kjære lille pike som danset sjaldansen ved
avgangen fra instituttet?» «Du må sy sammen det hull der;
hadde du bare straks tatt en nål og stoppet det som
jeg har lært dig; men imorgen — hun hostet igjen ■—
imorgen . . . atter hoste — vil det bli revet større! —
ropte hun idet hun holdt på å kveles.» . . . «Den gang
var kammerjunker, fyrst Stschegolski nettop kommet
fra Petersburg . . . han danset masurka med mig og
vilde allerede den følgende dag komme med sitt
tilbud; men jeg takket ham i smigrende uttrykk og sa
213
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
