Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen del - VII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
å klæ av ham, undersøke ham, var i travl virksomhet
og uten å tape hodet, glemte sig selv, bet sine
skjelvende lepper sammen og undertrykte de skrik som
vilde trenge sig frem av hennes bryst . . .
Raskolnikov fikk imidlertid en til å løpe efter en
doktor. Denne bodde, som det viste sig, i huset
ovenfor.
«Jeg har sendt bud efter doktoren,» sa han til
Katerina Ivanovna, «vær ikke urolig, jeg skal betale. Er
der ikke vann her? ... Og gi mig en serviett,
hånd-klæ eller noget, så fort som mulig. Man kan ennu ikke
se hvor han er såret . . . Han er såret, men er ikke
slått ihjel, vær viss på det . . . Hvad vil doktoren si?»
Katerina Ivanovna styrtet til vinduet. Der stod på
en itubrutt stol i hjørnet et stort lerfat med vann, som
var gjort ferdig til om natten å vaske barnas og
mannens tøi i. Denne nattlige vask blev foretatt av
Katerina Ivanovna selv, egenhendig, i det minste to ganger
om uken og undertiden oftere; for det var kommet så
vidt at der næsten ikke fantes skift av tøi; ethvert
medlem av familien hadde hver kun ett sett, og
Katerina Ivanovna kunde ikke tåle urenhet. Hun var heller
villig til å plage sig selv, og det over sine krefter, mens
alle sov, for om morgenen å få det våte tøi tørret på
en utspent snor og gi dem det rent, enn hun vilde se
smuss i huset. Hun grep fatet for å bringe det efter
Raskolnikovs opfordring; men det var ikke mere enn
at hun hadde falt med sin byrde. Han hadde allerede
vært så heldig å finne et håndklæ; dette vætet han i
vannet og begynte å vaske Marmeladovs ansikt, som
var overgydt med blod. Katerina Ivanovna stod taus,
trakk med smerte pusten og holdt sig med hendene
for brystet. Hun behøvde hjelp selv. Raskolnikov
begynte å forstå at han kanskje hadde gjort galt i å la
den overkjørte bringe hit. Politimannen stod også
tvilende der.
«Polja!» ropte Katerina Ivanovna, «løp til Sonja,
fort. Hvis du ikke treffer henne hjemme, si allikevel
at hennes far er overkjørt av en ekvipasje, og at hun
215
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
