- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Første bind /
218

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen del - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

dypt og med lange mellemrum. I munnvikene piblet
blod frem; sved kom frem på pannen. Da han ikke
kjente Raskolnikov, begynte han å se sig urolig
omkring. Katerina Ivanovna betraktet ham med et
sørgmodig, men strengt blikk, og tårer rant fra hennes
øine.

«Min Gud! Hele hans bryst er trykket inn! Her er
blod, bare blod!» sa hun fortvilet. Vi må ta
ytter-klærne av ham! Vend dig litt, Sem jon Zacharytsj, hvis
du kan,» ropte hun til ham.

Marmeladov kjente henne igjen.

«En prest!» sa han med hes stemme.

Katerina Ivanovna gikk bort til vinduet, lente
pannen mot vinduskarmen og ropte fortvilet:

«Å, forbannede liv!»

«En prest!» sa den døende igjen efter et øieblikks
taushet.

«Man er gått efter ham!» ropte Katerina Ivanovna
til ham; han hørte ropet og tidde. Med et sky og
bekymret blikk søkte han henne med sine øine. Hun
vendte tilbake til ham og stilte sig ved hodegjerdet.
Han blev rolig en stund, men ikke lenge. Hans øine
festet sig ved den lille Lidotsjka — hans kjæledegge
— som stod i en krok og skalv som hun hadde fått et
anfall, og så på ham med sine forundrede, barnlig
stirrende øine.

«A . . . a . . .,» han pekte urolig hen på henne.
Han vilde si noget.

«Hvad er det nu?» ropte Katerina Ivanovna.

«Barfotet! Barfotet!» mumlet han idet han med
et forvirret blikk pekte på datterens nakne ben.

«Ti—i!» ropte Katerina Ivanovna ergerlig, «du vet
selv hvorfor hun er barfotet.»

«Gud skje lov, lægen!» ropte Raskolnikov glad.

Doktoren kom inn, en gammel korrekt tysker; han
så sig om med en mistroisk mine. Han gikk hen til
den syke, kjente på pulsen, følte opmerksomt på hans
hode, og med Katerina Ivanovnas hjelp fikk han
knappet op den av blod gjennemvåte skjorte og blottet den

218

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/1/0218.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free