Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen del - VII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
rettet hun på guttens skjorte og fikk kastet et tørklæ
over pikens altfor nakne skuldrer; forklæet tok hun fra
kommoden uten å reise sig op fra sitt knefall og uten
å ophøre å be. Imidlertid blev dørene fra de indre
værelser igjen åpnet av nysgjerrige. Ute på
trappeav-satsen trengte tilskuere sig stadig tettere og tettere
sammen, der var leieboere fra hele trappegangen; men
de gikk forresten ikke over terskelen. Bare en
lys-stump oplyste hele scenen.
I dette øieblikk trengte Polenka sig hurtig fra
trappen gjennem mengden; hun var løpet efter søsteren.
Hun gikk inn aldeles andpusten efter det hurtige løp,
tok av sig tørklæet, søkte moren med øinene, gikk hen
til henne og sa: «Hun kommer! Jeg møtte henne på
gaten!» Moren trakk henne ned på kne ved siden av
sig. Ut fra mengden trengte en pike sig, lydløs og
sky. Hennes plutselige tilsynekomst virket underlig i
dette værelse, midt i denne fattigdom, disse pjalter,
død og fortvilelse. Hun var også klædd i pjalter,
hennes antrekk var av de billigste, men pyntet for å ta sig
ut på gaten, med en smak og en mote som var satt
sammen for sin egen særegne verden og klart og
skammelig røbet sin hensikt. Sonja stanset på
trappeav-satsen ved selve terskelen, men gikk ikke over denne
og så som en fortapt uten å fatte noget, lot det til,
idet hun glemte sin blomstrende silkekjole, som var
kjøpt på fjerde hånd, og som ikke passet sig her, —
med det lange og latterlige slep og den uhyre krinoline
som fylte hele døren, og de lyse støvler og sin, nu om
natten unødvendige parasoll, som hun allikevel hadde
tatt med sig og sin latterlig runde stråhatt med den
ildrøde fjær. Under denne hatt som hun guttaktig
hadde satt på den ene side, såes et magert, blekt og
forskrekket lite ansikt med åpen munn og øine som var
ubevegelige på grunn av skrekk. Sonja var liten av
vekst, atten år gammel, mager, men en nokså pen
liten blondine med beundringsverdige, blå øine. Hun så
ufravendt mot sengen og på presten; hun var også
andpusten efter den hurtige gang. Til slutt nådde en
220
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
