Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen del - VII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
men og styrtet fra sofaen med ansiktet like mot
gulvet. Man løp til for å løfte ham op, man fikk lagt
ham til rette igjen; men han var allerede ved å dø.
Sonja satte i et svakt skrik, løp til, omfavnet ham, og
tapte bevisstheten i denne stilling. Han døde i hennes
armer.
«Han har opnådd sitt!» ropte Katerina Ivanovna, idet
hun så på mannens lik, — «nu, hvad skal jeg nu gjøre?
Hvad skal jeg begrave ham med? Og hvad skal jeg
fø dem der, dem der med imorgen?»
Raskolnikov gikk bort til Katerina Ivanovna.
«Katerina Ivanovna,» sa han til henne, — i forrige
uke fortalte deres avdøde mann mig hele sitt liv med
alle dets enkeltheter . . . Vær sikker på at han talte
om Dem med den aller største aktelse. Siden den aften,
da jeg fikk vite hvor han var eder alle hengiven, og
da især hvor han aktet og elsket Dem, Katerina
Ivanovna, tross sin ulykkelige svakhet, siden den aften var
vi venner ... La mig nu få lov til ... å være
behjelpelig . . . for å gjøre min plikt mot min avdøde venn.
Se her er . . . tyve rubler, — og hvis dette kan være
Dem til nogen hjelp, så . . . vil jeg . . . med et ord,
jeg vil komme igjen . . .jeg kommer aldeles sikkert
igjen . . . jeg skal kanskje allerede imorgen komme
igjen . . . Farvel!»
Han gikk hurtig ut av værelset og trengte sig raskt
gjennem mengden på trappen; men i hopen støtte han
plutselig på Nikodim Fomitsj, som hadde fått vite om
ulykken og nu vilde personlig ordne saken. Siden hin
scene på hans kontor hadde de ikke sett hinannen;
men Nikodim Fomitsj kjente ham straks igjen.
«De her?» spurte han ham.
«Han er død,» svarte Raskolnikov. «Doktoren har
vært her, presten likeså, det er i orden. Gjør ikke den
stakkars kone altfor urolig, hun har dessuten tæring.
Opmuntre henne hvis De kan ... De er jo et godt
menneske, jeg vet det ...» tilføide han med et smil
idet han så ham like i øinene.
«Hvor De dog har tilsølt Dem med blod,» bemerket
223
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
