Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen del - VII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Vil du også kunne holde av mig?»
Istedenfor svar så han hvorledes hennes lille ansikt
nærmet sig ham, og hvorledes de bløte lepper naivt
strakte sig frem for å kysse ham. Hennes armer, der
var så tynne som fyrstikker, omfavnet ham fast,
hennes hode bøide sig inn til hans skulder, og den lille
pike begynte å gråte stille, idet hun trykte ansiktet
fastere og fastere inn til ham.
«Det med pappa er så ondt!» sa hun om et øieblikk,
idet hun løftet sitt forgråtte ansikt og tørket tårene
bort med hendene — «der er nu kommen så mange
ulykker over oss,» — tilføide hun uventet med det egne,
faste uttrykk, som barn søker å innta når de
plutselig vil tale som «voksne».
«Holdt pappa av dere?»
«Han elsket Lidotsjka mest av alle,» fortsatte hun
meget alvorlig og smilte ikke lenger, aldeles sådan som
voksne taler, — «han elsket henne fordi hun var liten,
og fordi hun var sykelig, bragte han alltid noget godt
med til henne. Han har lært oss andre å lese, og mig
har han lært grammatikk og religion,» — tilføide hun
med verdighet, — «og mamma sa ikke noget om det,
vi bare forstod at hun likte det, og pappa visste det,
og mamma vil lære mig fransk, fordi det nu er på tide
jeg får dannelse.»
«Kan dere også be?»
«Å ja, vi kan! Det har vi kunnet lenge; jeg ber som
en voksen allerede for mig selv, men Kolja og Lidotsjka
ber høit sammen med mamma; først leser de
«Guds-moder-bønnen» og derpå ennu en bønn: «Gud tilgi og
velsign søster Sonja», og derpå en til: «Gud, tilgi og
velsign vår annen pappa,» fordi vår første pappa er
død, og dette er vår annen, og vi ber også for den
første.»
«Lille Polenka, jeg heter Rodion; be også undertiden
for mig, og si: «og for trellen Rodion» — intet mer.»
«Hele mitt fremtidige liv vil jeg be for Dem,» —
sa piken ivrig og smilte plutselig igjen, kastet sig til
ham og omfavnet ham fast.
15 — Raskolnikov I
225
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
