Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje del - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tilbake i værelset i dyp eftertanke. Denne gåen i
eftertanke fra det ene hjørne til det annet var en
almindelig vane hos Avdotja Romanovna, og moren
var bestandig bange for å forstyrre henne i hennes
betraktninger mens dette stod på.
Razumichin hadde naturligvis vist sig latterlig i sin
plutselige, i rusen optendte lidenskap for Avdotja
Romano vna; men mange vilde, når de så henne, især nu
når hun med korslagte armer, mørk og eftertenksom,
gikk op og ned i værelset, ha tilgitt ham, bortsett fra
hans ekscentriske tilstand. Avdotja Romano vna var
bemerkelsesverdig smukk, — hun var høi, vidunderlig
slank, kraftig, selvbevisst, — hvilket fikk uttrykk i
enhver av hennes bevegelser, uten forresten i nogen
som helst grad å berøve hennes bevegelser mildhet og
ynde. Av ansikt var hun lik broren; men man måtte
til og med kalle henne en skjønnhet. Hennes hår var
mørkeblondt, litt lysere enn brorens; øinene var næsten
sorte, funklende, stolte, men på samme tid undertiden
usedvanlig gode. Hun var blek, dog var hun ikke
sykelig ; hennes ansikt strålte av friskhet og sundhet.
Hennes munn var noget liten, underleppen frisk og rød,
den stod kanskje litt frem likesom haken, — det var
den eneste uregelmessighet i dette smukke ansikt;
men dette gav det en særlig karakterfasthet og blandt
annet likesom noget hovmodig. Hennes ansiktsuttrykk
var alltid mere alvorlig enn glad, det var tankefullt.
Men hvor klædde ikke et smil dette ansikt, hvor godt
passet ikke en munter, ung, sorgløs latter i det. Det
var forståelig at den varmblodige, opriktige,
ukunstlede, ærlige, som en kjempe kraftig og berusede
Razumichin, som aldri hadde sett noget lignende, tapte
hodet ved det første syn av henne. Dertil kom at tilfellet
likesom med hensikt første gang viste ham Dunja i
det skjønne øieblikk, da kjærligheten til broren og
gleden over gjensynet av ham kom frem. Siden så han
hvorledes hennes underleppe skalv av uvilje til svar på
brorens frekke og utakknemlig — hårde befaling, —
og han kunde ikke motstå.
243
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
