- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Første bind /
254

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje del - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Da Pulcheria Aleksandrovna hadde fått høre at han
«ennu ikke var våknet», men at «alt var udmerket»,
erklærte hun at dette var til det bedre, «fordi det var
meget, meget nødvendig for henne å få tale med ham
foreløbig.» Derpå fulgte spørsmålet om han hadde
drukket te og innbydelse til å drikke sammen med dem;
de hadde selv ennu ikke drukket i påvente av
Razu-michins komme. Avdotja Romanovna ringte, og der
innfant sig en skidden, lurvet fyr, og hos ham blev
der bestilt te, som også til sist blev servert, men så
skiddent og uanstendig at damene generte sig.
Razumichin begynte energisk å utskjelle losjiet; men da
han kom til å huske på Lushin, tidde han, blev
forvirret og blev meget glad da Pulcheria Aleksandrovnas
spørsmål til sist haglet over ham i rad og rekke, uten
ophør.

Han svarte på disse, og han talte med henne i tre
kvartér, stadig avbrutt og spurt om igjen. Han fikk
meddelt alle vesentligste og nødvendigste fakta, ,som
han bare hadde hatt kjennskap til fra det siste år av
Raskolnikovs liv, og sluttet med en omstendelig
beretning om hans sykdom. Han forbigikk forresten
meget som han også måtte utelate, blandt annet scenen
på politikontoret med alle dens følger. De hørte
begjærlig på hans fortelling; men da han trodde at han
var ferdig og hadde tilfredsstillet sine tilhørere, viste
det sig at han for dem likesom ennu ikke hadde
begynt.

«Si mig, si mig hvad De tror . . . akk, tilgi, jeg
vet jo ennu ikke Deres navn!» skyndte Pulcheria
Aleksandrovna å spørre.

«Dmitrij Prokofjitsj.»

«Nå, altså, Dmitrij Prokofjitsj, jeg skulde ,så
forfer-delig gjerne ville vite . . . hvorledes han overhodet
. . . nu ser på sakene, d. v. s. De forstår mig,
hvorledes skal jeg få forklart Dem det, d. v. s., rettere sagt:
hvad han liker, og hvad han ikke liker? Er han
bestandig så opirret? Hvilke ønsker har han og så å si
hvilke idéer, om jeg kan uttrykke det så. Hvad er det

254

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/1/0254.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free