- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Første bind /
256

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje del - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

sig til bordet og hørt opmerksomt på; men så stod
hun igjen op og begynte å gå som vanlig fra hjørne
til hjørne med korslagte armer og sammenpressede
leber, idet hun av og til gjorde sitt spørsmål, uten å
avbryte sin gang, hele tiden hensunken i tanker. Hun
hadde også for vane ikke å høre til ende hvad man sa.

Hun var klædd i en mørk drakt av lett stoff, og om
halsen var bundet et hvitt gjennemsiktig tørklæ.
Efter mange tegn å dømme merket Razumichin straks
at begge damers kår var ytterst fattige. Hadde
Av-dotja Romanovna vært klædd som en dronning, så
hadde han slett ikke vært bange for henne. Men nu,
da hun var så fattig klædd, og fordi han hadde vært
vidne til alt dette motbydelige stell, hadde en angst
grepet hans hjerte, og han begynte å være bange for
hvert av sine ord, for enhver bevegelse, hvilket
naturligvis var meget generende for et menneske, som uten
dette ikke hadde nogen tillit til sig selv.

«De har fortalt meget interessant om min brors
karakter og ... De har fortalt det upartisk. Det er
godt; jeg trodde De nærte en viss ærefrykt for ham,»
bemerket Avdotja Romano vna med et smil. «Det
synes å være rettest at der var en kvinne ved siden av
ham,» tilføide hun tankefull.

«Det har ikke jeg sagt; men forresten, kanskje De
har rett i det, bare ...»

«Hvad?»

«Han elsker ingen; kanskje han aldri vil elske,»
avskar Razumichin henne.

«Det vil si at han ikke er i stand til å elske?»

«De vet, Avdotja Romano vna, at De er forferdelig
lik Deres bror, i alt!» plumpet Razumichin plutselig
ut med uventet, for sig selv; men straks husket han
at han hadde talt til henne om broren. Han blev rød
som en kreps og blev forferdelig forvirret. Avdotja
Romanovna kunde ikke la være å le da hun så på ham.

«Med hensyn til Rodja kan dere begge ta feil,» sa
Pulcheria Aleksandrovna litt støtt. «Jeg snakker ikke
om hans nuværende tilstand, Dunetsjka. Det som Peter

256

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/1/0256.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free