- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Første bind /
264

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje del - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

m

Han er frisk, frisk!» ropte Zosimov, som kom dem
,, glad i møte. Han var allerede kommet for ti
minutter siden og satt i det samme hjørne av sofaen
som igår. Raskolnikov satt i hjørnet likeoverfor, fullt
klædd, og tillike omhyggelig vasket og kjemmet, hvad
han på lang tid ikke hadde vært. Værelset fyltes med
én gang; men Nastasja hadde dog sett sitt snitt til å
komme inn efter de besøkende og stod nu og hørte på.

Raskolnikov var virkelig næsten frisk, især i
sammenligning med gårsdagen. Han var bare litt blek,
adspredt og mørk. I det ytre lignet han likesom et
såret menneske, eller en som lider av en hård fysisk
sykdom. Hans øienbryn var trukket sammen, leppene
sammenpressede, øinene betendte. Han talte lite og
ugjerne, likesom med anstrengelse, eller som om han
opfylte en plikt, og en viss uro viste sig av og til i
hans bevegelser.

Han manglet bare bindet om fingeren eller en
taf-tesbandasje om armen, forat han fullstendig skulde
ligne et menneske, som f. eks. hadde skadet sin finger
voldsomt eller fordervet armen eller noget slikt.

Forresten lyste det op i dette bleke og mørke ansikt
et øieblikk, da moren og søsteren trådte inn; men dette
gav ham uttrykk — istedenfor av den tidligere mørke
adspredthet, nu av likesom mere koncentrert pine.
Lyset sluknet snart, men pinen blev igjen, og Zosimov,
som hadde iakttatt og studert sin patient med all den
ungdommelige iver som finnes hos en læge som nettop
har begynt sin praksis, bemerket med forundring hos
ham ved slektningenes inntreden, istedenfor glede
likesom en tung, skjult besluttsomhet å utholde et par
timers tortur, som han ikke kunde undgå. Han så da
hvorledes næsten hvert ord i den følgende samtale
rørte ved et sår hos hans patient og voldte ham smerte;

264

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/1/0264.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free