Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje del - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
det lenge siden. Ja, og alt omkring mig er likesom
det ikke skjer her ...»
Han så opmerksom på dem.
«Også dere . . . jeg ser på dere likesom tusen verst
borte . . . men fanden vet hvorfor vi taler om dette!
Og hvorfor spørre om det?» tilføide han ergerlig og
tidde, bet sine negler og henfalt på nytt i tanker.
«For et dårlig losji du har, Rodja, akkurat som en
likkiste,» sa plutselig Pulcheria Aleksandrovna, idet hun
brøt den pinlige taushet. — «Jeg er sikker på at ditt
losji har halvparten av skylden for din melankoli.»
«Losjiet?» . . . svarte han distré. — «Ja, min bolig
har stor skyld deri . . .jeg har også tenkt på det . . .
Men hvis du, mor, visste hvilken forunderlig tanke du
nettop har uttalt!» tilføide han plutselig og med et
underlig smil.
Der manglet ikke meget på at dette selskap, disse
slektninger, tross den treårige adskillelse, denne
familietone i samtalen med sin fullstendige mangel på evne
til å holde fast ved et emne — til slutt vilde være blitt
absolutt uutholdelig for ham. Der var dog en
uopsett-lig sak, som på en eller ånnen måte absolutt måtte bli
avgjort idag, — det hadde han besluttet allerede da
han våknet. Nu gledet han sig ved denne sak som en
utvei.
«Jeg må, Dunja,» begynte han alvorlig og tørt, «be
dig om tilgivelse for igår; men jeg anser det for min
plikt å minne dig om at jeg ikke opgir det
hovedsakelige i min mening. Enten mig eller Lushin. La være
at jeg er en simpel person, så skal ikke du være det.
Det er nok med en. Hvis du gifter dig med Lushin,
ophører jeg straks å anse dig for min søster.»
«Rodja, Rodja! Dette er jo det samme som du sa
igår,» ropte Pulcheria Aleksandrovna med sorg, og
hvorfor kaller du dig bestandig en ussel person, jeg
kan ikke tåle det! Det var likedan igår . . .»
«Bror,» svarte Dunja fast, men samtidig tørt, «i alt
dette er der en feil fra din side. Jeg har tenkt på det
i natt og funnet feilen. Alt ligger i det at du, later det
275
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>