- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
11

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje del - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Sonja satte sig igjen, kastet sky og fortapt et hurtig
blikk på begge damer og slo plutselig øinene ned.

Raskolnikovs bleke ansikt glødet; han var som
forandret; hans øine funklet.

«Mor,» sa han fast og bestemt, — «dette er Sofia
Semenovna Marmeladova, datter av den ulykkelige hr.
Marmeladov, som igår for mine øine blev trådt ihjel
av hester, og som jeg allerede har fortalt dere om . . .»

Pulcheria Aleksandrovna så på Sonja og knep øinene
sammen. Tross all hennes forvirring ved Rod jas faste og
utfordrende blikk kunde hun dog ikke nekte sig denne
tilfredsstillelse. Dunetsjka så alvorlig og ufravendt
like på den stakkars pikes ansikt og betraktet henne
betenksomt. Da Sonja hørte presentasjonen, hevet hun
øinene igjen, men var ennu mere forvirret enn før.

«Jeg vilde spørre Dem,» vendte Raskolnikov sig
hurtig til henne, «hvorledes det har ordnet sig hos eder
idag? Har Dere hatt megen uleilighet? F. eks. av
politiet.»

«Nei, alt er over . . . Det var jo altfor tydelig hvad
døden skyldtes; man har ikke uroet oss; bare
leieboerne har vært sinte.»

«Hvorfor?»

«Fordi liket blev stående for lenge . . . det er jo
varmt nu, lukten . . . derfor skal man iaften bringe
det til kirkegården, og imorgen i kapellet. Katerina
Ivanovna vilde først ikke; men nu ser hun selv at det
ikke går an på denne måte ...»

«Altså idag?»

«Hun ber Dem gjøre oss den ære å være til stede ved
dødsmessen i kirken imorgen og så komme til henne
til gravølet.

«Hun vil arrangere et sådant?»

«Ja, bare en liten lunsj. Hun påla mig å takke Dem
meget fordi De hjalp oss igår . . . uten Dem hadde vi
aldeles ikke hatt noget til begravelsen. Og hennes
lepper og hake begynte plutselig å skjelve; men hun
tok sig i det og behersket sig; så slo hun atter øinene
hurtig ned.

U

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0011.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free