- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
18

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje del - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

noget og tenke over, erindre og overveie hvert ord,
som var talt, og hver enkelt ting. Aldri, aldri hadde
hun følt noget lignende. En hel ny verden, ukjent og
utydelig, hadde åpnet sig i hennes sjel. Hun husket
plutselig at Raskolnikov selv vilde komme til henne
idag, kanskje ennu på morgenen, kanskje straks!

«Bare ikke idag, ikke idag!» mumlet hun med
bankende hjerte, ,som om hun bad som et forskrekket
barn. «Gud! Til mig ... i dette værelse . . . han vil
se ... å, Gud!

Hun kunde sikkert ikke i dette øieblikk legge merke
til en ukjent herre, som med flid fulgte efter
henne og var like i hælene på henne. Han hadde fulgt
henne like fra hun kom ut av porten. I det øieblikk
da alle tre, Razumichin, Raskolnikov og hun stanset
på fortauet for å si et par ord, for denne spaserende,
idet han gikk forbi dem, likesom plutselig sammen, da
han tilfeldigvis i forbifarten opfanget Sonjas ord: «og
jeg spurte: hvor bor hr. Raskolnikov?» Han kastet et
hurtig, men opmerksomt iblikk på alle tre, især på
Raskolnikov, som Sonja henvendte sig til. Så så han
på huset og merket sig det. Alt dette var gjort i et
øieblikk mens han gikk, og den spaserende, som
anstrengte sig for ikke å vise sin hensikt, fortsatte sin
gang, idet han saktnet sine skritt likesom han ventet
på noget. Han ventet på Sonja. Han så at de tok
avskjed, og at Sonja straks gikk ensteds hen for sig selv.

«Hvor mon hun går hen? Jeg har sett dette ansikt
ensteds,» tenkte han og søkte å erindre Sonjas ansikt
. . . — «det må jeg få vite.»

Da han nådde hjørnet, gikk han over på den
motsatte side av gaten, vendte sig og så at Sonja allerede
gikk efter ham den samme vei uten å legge merke til
noget. Han gikk bort til hjørnet med det samme hun
bøide inn i denne gate. Han gikk efter uten å slippe
henne av syne fra det motsatte fortau. Da han hadde
gått således en femten skritt, gikk han atter over til
den side hvor Sonja gikk, innhentet henne og gikk
efter henne i fem skritts avstand.

18

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0018.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free