Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje del - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det er min venn, Rodion Romanijtsj Raskolnikov! Han
har for det første hørt om dig og ønsket å lære dig å
kjenne, og for det annet har han en liten forretning
med dig. A! Zametov! Hvorledes, er du her? Dere er
kanskje bekjente? Er det lenge siden dere kom
sammen?»
«Hvad skal nu det bety!» tenkte Raskolnikov urolig.
Zametov blev likesom forvirret, dog ikke meget.
«Vi blev kjent med hinannen hos dig igår,» sa han
utvungent.
«Det vil si, Vår herre har frelst mig fra en
bekymring: i forrige uke bad han mig innstendig om å
anbefale ham for dig; men Dere møttes uten min hjelp
. . . Hvor er din tobakk?»
Porfyrius Petrovitsj var i sitt hjemmekostyme, i
slåbrok, aldeles hvitt linnet og nedtrådte tøfler. Det
var en mann på omtrent fem og tredve år, av vekst
under middel, fyldig, med en liten mave, barbert, uten
skjegg, med glattklipt hår på et stort, rundt hode,
som likesom hvelvet sig ut i nakken. Hans ansikt var
rundt, tykt og med stumpnese; det hadde en sykelig,
mørkegul farve, men var nokså lystig eller snarere
spotsk. Det vilde ha vært godmodig hvis ikke øinenes
uttrykk hadde forandret det; disse hadde en fuktig,
vandig glans og var dekket av næsten hvite, blinkende
øienvipper, som likesom vinket til en. Blikket i disse
øine stod i en underlig kontrast til hele figuren, som
hadde noget kvinnelig ved sig og gav den et langt
alvorligere uttrykk enn man skulde vente det ved
første øiekast.
Så snart Porfyrius Petrovitsj fikk høre at hans gjest
hadde en «liten forretning» hos ham, bad han ham
straks å sette sig på sofaen. Selv satte han sig i den
ånnen ende og vendte sig mot gjesten i spent
forventning om hvad forretningen gjaldt. Han viste en
anspent og altfor alvorlig opmerksomhet som virket
trykkende og forvirrende fra første stund av, især på
grunn av at de ikke kjente hinannen, og da især når
det som man forklarer, efter vår mening langtfra står
25
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
