Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje del - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i forhold til en så usedvanlig spent opmerksomhed
som blev vist det. Men Raskolnikov fremførte sin
forretning i korte, fyndige ord, tydelig og nøiaktig, og
var så tilfreds med sig selv at han endog fikk
betrakte Porfyrius nokså godt. Porfyrius Petrovitsj
trakk heller ikke en eneste gang sine øine bort fra
ham hele tiden. Razumichin, som hadde tatt plass
likeoverfor dem, ved det samme bord, fulgte ivrig og
utålmodig fremstillingen av saken, vendte fra tid til
ånnen øinene fra den ene til den ånnen og omvendt,
så det var påfallende.
«Tosk!» skjelte Raskolnikov ved sig selv.
«De må inngi anmeldelse til politiet,» svarte
Porfyrius med den samme forretningsmine, «om at De, da
De har fått høre om denne hendeise, d. v. s. om
mordet, andrar om i sin tid å få underrette
undersøkelses-dommeren som har fått saken til behandling, at de og
de ting tilhører Dem, og at De ønsker å innløse dem
. . . eller noget sådant . . . det vil man forresten
skrive til Dem om.»
«Saken er den, at jeg for nærværende,» Raskolnikov
anstrengte sig for mest mulig å være forvirret, «ikke
er pr. kassa ... og ikke kan skaffe en sådan bagatell
en gang . . . ser De, jeg ønsket bare her å si Dem at
disse ting er mine, at jeg, når jeg får penger . . .»
«Det gjør intet,» svarte Porfyrius Petrovitsj, som
hadde mottatt erklæringen om finansene meget koldt;
«De kan forresten hvis De vil, skrive direkte til mig
på den samme måte, at De, da De har fått vite det og
det og nu gir meddelelse om at de og de ting tilhører
Dem, da ber om ...»
«Det kan vel skrives på almindelig papir?» skyndte
Raskolnikov sig å avbryte, da han interesserte sig for
sakens finansielle side.
«Ja, på det aller almindeligste!» og plutselig så
Porfyrius likesom åpenbart spotsk på ham, idet han
blinket med øinene og likesom vinket til ham. Forresten
syntes det kanskje bare så for Raskolnikov, da det
varte bare et øieblikk. Men noget var dét i det minste.
26
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
