- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
45

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje del - V - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Hvad er dette for noget!» ropte plutselig
Razumichin som likesom våknet op og tenkte sig om, —
«malerne arbeidet jo der samme dag som mordet fant sted,
og han var der jo tre dager før! Hvorledes er det du
spør?»

«Fy! Jeg har forvekslet!» sa Porfyrius og slo sig på
pannen. — «Fanden ta, jeg mister jo min forstand ved
denne sak!» vendte han sig til Raskolnikov likesom for
å undskylde sig. «Det vilde være så viktig for oss å få
vite om nogen har sett dem klokken åtte i hin leilighet
at jeg straks innbilte mig at De også kunde si noget
. . .jeg forvekslet aldeles.»

«Så må man være mer opmerksom,» bemerket
Razumichin grinet.

De siste ord blev sagt da de allerede var i
forværelset. Porfyrius Petrovitsj fulgte dem meget elskverdig
like til døren. Begge gikk mørke og nedslåtte ut på
gaten og sa en stund ikke et ord. Raskolnikov trakk
pusten dypt. . .

VI

aT eg tror det ikke! Jeg kan ikke tro det!» gjentok
Ra-J zumichin som var ganske bestyrtet, idet han av alle
krefter anstrengte sig for å imøtegå Raskolnikovs
argumenter. De var allerede nådd til Bakalejevs hus hvor
Pulcheria Aleksandrovna og Dun ja lenge hadde ventet
på dem. Razumichin blev flere ganger i samtalens hete
stående underveis, da han var bestyrtet og urolig over
at de for første gang hadde begynt å tale åpent om
dette.

«Tro ikke på det!» svarte Raskolnikov med et koldt
og likegyldig smil, — «du har som du pleier, ikke
merket noget, og jeg har veid hvert ord.»

«Du er mistenksom, derfor veide du ordene . . . Hm
. . . sandelig jeg er enig i at Porfyrius’s tone var nokså
rar, og især denne nederdrektige Zametov! . . . Du har
rett, der var noget ved ham, — men hvorfor?
Hvorfor?»

45

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0045.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free