Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje del - VI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Hvad er det?» spurte Raskolnikov idet han gikk hen
til portneren.
Borgeren skjelte ondskapsfullt på ham og betraktet
ham stivt og opmerksomt uten å skynde sig. Derpå
vendte han sig langsomt og gikk ut av husets port ut
på gaten uten å si et ord.
«Ja, hvad er dette for noget!» ropte Raskolnikov.
«Det var en som spurte om her bodde en student,
han nevnte Dem ved navn, og hos hvem De losjerte.
Da kom De til, jeg pekte på Dem, og så gikk han.
De så ham jo.»
Portneren var også litt i tvil, men ikke lenge, og så
trakk han sig tilbake i sitt rum.
Raskolnikov styrtet efter borgeren og så ham straks
da han gikk over på den ånnen side av gaten med jevne,
rolige skritt som før. Han gikk med øinene festet mot
jorden og likesom i tanker. Han innhentet ham hurtig
og gikk en liten stund bak ham. Til sist gikk han op
ved siden av ham og så ham fra siden inn i ansiktet.
Denne la straks merke til ham, kastet et hurtig blikk
på ham, men senket igjen øinene. Således gikk de et
minutt ved siden av hinannen uten å si et ord.
«De har spurt efter mig . . . hos portneren?» sa til
sist Raskolnikov, men likesom ikke meget høit.
Borgeren gav intet svar og så heller ikke op. Begge
tidde igjen.
«Ja, hvad vil De . . . de kom jo og spurte efter mig
. . . og så tier De . . . hvad skal det bety?»
Raskolni-kovs stemme blev avbrutt, og ordene vilde likesom ikke
komme tydelig frem.
Denne gang hevet borgeren øinene og betraktet
Raskolnikov med et ulykkevarslende, mørkt blikk.
«Morder!» sa han plutselig med rolig, men klar og
tydelig stemme.
Raskolnikov gikk fremdeles ved siden av ham. Hans
ben blev plutselig fryktelig svake, der gikk en
kuldegysning nedover hans rygg, og hans hjerte stod et
øie-blikk likesom stille; men så igjen slo det som det vilde
50
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
