- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
58

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjerde del - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

denne sak, d. v. s. når man betrakter saken uten
fordom og dømmer sundt?»

Raskolnikov vedblev å betrakte ham opmerksomt uten
å si noget.

«Det at jeg i mitt hus har forfulgt en forsvarsløs
pike og «krenket henne ved mine skammelige forslag»,
så var det jo? (Jeg kommer Dem i forkjøpet) — Nå,
men forestill Dem bare at også jeg er et menneske, et
nihil humanum . . . kort sagt at også jeg har anlegg
for å bli forlibt og å elske (hvilket visst ikke er
avhengig av vår egen vilje) og da forklares alt på den
naturligste måte. Hele spørsmålet er da dette: Er jeg et
uhyre, eller er jeg et offer? Og hvorledes et offer? Da
jeg foreslo gjenstanden for min kjærlighet å reise med
mig til Amerika eller til Sveits, næret jeg kanskje
herunder de aller hederligste følelser, ja, endog tenkte å
grunne vår felles lykke! Forstanden ligger under for
lidenskapen; jeg har bragt ulykke over mig i enn
høiere grad ved det, vær barmhjertig!»

«Det er aldeles ikke det saken gjelder!» avbrøt
Raskolnikov ham med vemmelse, «De vekker likefrem
motbydelighet, enten det er rett eller ikke, nå, man vil ikke
ha noget med Dem å gjøre, man jager Dem bort, altså
gå!»

Svidrigailov begynte plutselig å le.

Men De . . . Dem kan man ikke så lett greie!» sa han
og lo åpent ut, jeg trodde å ha vært slu, men nei, De
har med én gang stillet Dem på den rette plass.»

«Og De fortsetter i dette øieblikk med å være slu.»

«Ja, hvorfor ikke det? Hvorfor ikke det?» gjentok
Svidrigailov og rystet av latter, — «det er jo bonne
guerre som det kalles, og det er en fullt tillatelig list!
Men De avbrøt mig dog: la det være så eller så, jeg
gjentar det: der vilde ikke være blitt nogen
ubehageligheter hvis ikke denne historie i haven hadde skjedd.
Martha Petrovna ...»

«Denne Martha Petrovna har De også tatt livet av,
sier man?» avbrøt Raskolnikov ham grovt.

«Har De også hørt om det? Hvorledes skulde De for-

58

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0058.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free