- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
75

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjerde del - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

siden ikke bli? Blås! Siden kan vi jo også gi dem
pryl; men la oss nu bare le av dem!»

«Ja, naturligvis!» svarte Raskolnikov. «Men hvad
vil du si i morgen?» tenkte han ved sig selv.
Forunderlig nok, til nu var det ennu ikke fait ham inn en
eneste gang: «Hvad vil Razumichin tenke når han
får vite det?» I det han tenkte på dette, så
Raskolnikov stivt på ham. Han var svært lite interessert i
Ra-zumichins beretning om sitt besøk hos Porfyrius; der
var hendt så meget som var kommet til siden den tid!

I korridoren støtte de på Lushin. Han kom presis
klokken åtte og hadde opsøkt værelset så at alle tre
gikk inn sammen uten dog å se eller hilse på
hverandre. De unge menn gikk foran, men Peter Petrovitsj
nølte for anstands skyld litt i forværelset for å ta av
sin ytterfrakk. Pulcheria Aleksandrovna gikk straks
ut for å ta mot ham på terskelen. Dunja hilste på
broren.

Peter Petrovitsj trådte inn og hilste på damene
nokså elskverdig om enn med fordoblet verdighet. Han
så forresten ut som han var litt forlegen og ennu ikke
hadde fattet sig. Pulcheria Aleksandrovna, som også
syntes å være litt konfus, skyndte sig straks å plasere
alle ved det runde bord, hvor samovaren stod og kokte.
Dunja og Lushin tok plass likeoverfor hverandre ved
begge ender av bordet. Razumichin og Raskolnikov
kom til å sitte overfor Pulcheria Aleksandrovna —
Razumichin nærmere ved Lushin, og Raskolnikov ved
siden av søsteren.

Der inntrådte et øieblikks taushet. Peter Petrovitsj
trakk langsomt frem sitt battist-lommetørklæ, som
duftet av parfyme og pusset sin nese med en mine
som et menneske som vel er godhjertet, men litt
krenket i sin verdighet, og som er fast bestemt på å
forlange forklaringer. Ennu mens han var i forværelset,
var han kommet på den tanke ikke å ta frakken av,
men gå sin vei for på den måte å straffe begge damer
strengt og eftertrykkelig og således med én gang la
dem få føie alt. Men han kunde ikke komme sig til

75

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0075.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free