Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjerde del - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
det. Dessuten likte denne mann ikke nogen uvisshet,
og her måtte han ha forklaring. Når hans befaling så
åpenbart var tilsidesatt, måtte det bety noget, og
følgelig var det best å få vite det i forveien. Der vilde
alltid bli tid til å straffe, og det lå jo i hans hånd.
«Jeg håper at reisen har løpet heldig av?» vendte
han sig officielt til Pulcheria Aleksandrovna.
«Gud skje lov, ja takk, Peter Petrovitsj.»
«Det gleder mig meget. Og Avdotja Romanovna er
heller ikke trett?»
«Jeg er jo ung og sterk, jeg blir ikke trett, men
for mamma var det meget besværlig,» svarte
Dun-etsjka.
«Ja, hvad skal man gjøre; våre veier er meget lange.
Vårt såkalte «Mor Russland» er stor! . . . Med min
beste vilje kunde jeg igår ikke ile dere i møte. Jeg
håper dog at alt gikk uten særlige ubehageligheter?»
«Akk, Peter Petrovitsj, vi var meget motløse,»
skyndte Pulcheria Aleksandrovna sig å svare med en
egen betoning, og hvis ikke Vårherre selv igår hadde
sendt oss Dmitri Prokovjitsj, vilde vi simpelthen ha
vært fortapt. Dette er Dmitri Prokovjitsj
Razumichin,» tilføide hun, idet hun presenterte ham for
Lus-hin.
«Ja, jeg hadde fornøielsen . . . igår,» mumlet
Lus-hin, idet han skjelte fiendtlig over til Razumichin;
derpå rynket han pannen og tidde. Peter Petrovitsj hørte
til den slags mennesker, som tilsynelatende er ytterst
elskverdig i selskap og særlig gjør fordring på elsk
verdighet, men som, når noget ikke går efter deres sinn,
straks mister alle sine egenskaper og blir snarere lik
sekker med mel enn øvede kavallerer som kan oplive
selskapet. Alle tidde igjen. Raskolnikov bevarte
hårdnakket tausheten, Avdotja Romanovna vilde ikke før
tiden avbryte tausheten, Razumichin hadde ikke noget
å si, så Pulcheria Aleksandrovna igjen begynte å bli
urolig.
«Martha Pettrovna er død, har De vel hørt?» be-
76
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
