- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
80

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjerde del - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

at jeg vilde komme i forbindelse med ham. Blandt
an-net bad han om å få en sammenkomst med dig, Dunja,
og han bad mig om å være mellemmann for denne. Han
hadde et tilbud å gjøre dig. Han meddelte mig også
hvori det bestod. Dessuten gav han mig den bestemte
meddelelse at Martha Petrovna en uke før sin død
ifølge sitt testamente efterlot dig, Dunja, tre tusen
rubler, og at du nu vilde kunne motta disse penger om
meget kort tid.»

«Gud skje lov!» ropte Pulcheria Aleksandrovna og
korset sig. «Bed for henne, Dunja, bed!»

«Er dette virkelig sant,» utbrøt Lushin.

«Nå, og så videre?» påskyndet Dunja.

«Så sa han at han selv ikke var rik, og at hele
formuen var tilfalt barna, som nu var hos tanten. Og
videre at han bodde et sted ikke langt fra mig; men
hvor — det vet jeg ikke, jeg spurte ikke ...»

«Men hvad er det han vil tilby Dunetsjka?» spurte
Pulcheria Aleksandrovna forskrekket. «Sa han det til
dig?»

«Ja, det gjorde han.»

«Hvad er det da?»

«Det skal jeg si siden.» Raskolnikov tidde og tok
fatt på sin te.

Peter Petrovitsj trakk op sitt ur og så på det.

«Jeg må nok avsted i forretninger og vil således ikke
forstyrre,» tilføide han med en viss krenket mine og
reiste sig fra stolen.

«Bli dog, Peter Petrovitsj,» sa Dunja, «De hadde
jo til hensikt å bli her iaften. Dessuten har De jo selv
skrevet at De ønsket å tale med mor om noget.»

«Ja, det er riktig, Avdotja Romano vna,» sa Peter
Petrovitsj inntrengende, idet han igjen satte sig på
stolen, men beholdt hele tiden hatten i hånden. — «Ja,
jeg hadde virkelig noget å tale med Dem og Deres
meget ærede mor om, og det er et meget viktig
anliggende. Men da Deres bror i mitt nærvær ikke kan
uttale sig om nogen tilbud fra hr. Svidrigailov, ønsker
heller ikke jeg, og kan ikke ... i andres nærvær . . .

80

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0080.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free