Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjerde del - II - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
mor synes aldeles å ha glemt at jeg bestemte mig til
å ta Dem så å si efterat byryktene om Deres opførsel
hadde bredt sig over hele omegnen. Da jeg for Deres
skyld ikke brydde mig om den offentlige mening og
gjenreiste Deres anseelse, vilde jeg vel i høi grad
kunne håpe på gjengjeldelse, ja, endog gjøre fordring på
Deres takknemlighet . . . Men først nu er mine øine
åpnet! Jeg ser nu selv at jeg kanskje har handlet i
høi grad overilet, da jeg ikke brydde mig om den
offentlige mening ...»
«Han har da to hoder, ikke sant!» ropte Razumichin
idet han sprang op fra sin stol og gjorde sig klar til
å ordne saken.
«De er et nedrig og ondt menneske!» sa Dunja.
«Ikke et ord mer! Vær rolig!» ropte Raskolnikov
idet han holdt Razumichin tilbake. Derpå gikk han
Lushin inn på livet:
«Værsgo’, se å komme vekk!» sa han sakte og
bestemt . . . «og nu, ikke et ord mer, ellers ...»
Peter Petrovitsj betraktet ham nogen sekunder med
et blekt og av sinne fortrukket ansikt; derpå vendte
han sig og gikk. Sikkerlig har sjelden nogen båret
med sig i sitt hjerte så meget hat til nogen som dette
menneske til Raskolnikov. Ham og kun ham gav han
skylden for alt. Det er merkverdig at han allerede
mens han gikk ned over trappen, fremdeles innbilte
sig at saken kanskje ennu ikke var aldeles tapt, og
at den hvad damene angikk, meget lett vilde bli
ordnet igjen.
III
Hovedsaken var den at han like til det siste minutt
aldeles ikke hadde ventet en sådan utgang. Like
til det siste øieblikk tapte han ikke motet, idet han
ikke tenkte sig muligheten av at to fattige og
vergeløse kvinner kunde unddra sig hans herredømme. Til
denne overbevisning hadde i høi grad hans forfenge-
87
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>