Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjerde del - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
lutt fattig), ung, meget smukk, edel og dannet, meget
beskjeden, som var hårdt prøvd av ulykker, og som
vilde bøie sig fullstendig for ham, en sådan en, som
hele sitt liv vilde anse ham for sin — redningsmann,
vise ham ærefrykt, underordne sig ham, beundre ham,
bare ham alene. Hvor mange scener, hvor mange søte
episoder laget han ikke i sin innbilning om dette
forføreriske og yndige tema, når han i ro hvilte ut efter
sine forretninger! Og se, nu var hans fantasier i så
mange år næsten blitt til virkelighet: Dunjas
skjønnhet og dannelse hadde slått ham, hennes hjelpeløse
stilling egget ham til det ytterste. Her viste det sig å
være endog noget mere enn det han hadde fantasert
om. Her hadde han truffet en stolt, karakterfast og
dydig ung pike, som stod over ham i opdragelse og
utvikling (han følte det), og en sådan skapning vilde hele
sitt liv være ham slavisk takknemlig for hans gjerning
og med ærefrykt bøie sig for ham. Han skulde på sin
side komme til å herske over henne uinnskrenket og
egenmektig. Likesom forsettlig hadde han kort før
dette skjedde, efter lange overveielser og megen nølen
endelig definitivt besluttet å forandre sin karriere og
gå over i en større virkekrets og samtidig litt efter litt
komme over i det høiere samfundslag, hvilket han
allerede for lengst ofte hadde tenkt på med henrykkelse
. . . Kort sagt han hadde bestemt sig til å prøve sin
lykke i Petersburg. Han visste at det ved kvinners
hjelp var mulig å nå meget, meget langt op. Den
fortryllelse som en skjønn, dydig og dannet hustru var
årsak til, kunde på en forbausende måte forskjønne
hans løpebane, lede opmerksomheten på ham, omgi
ham med en glorie ... og se nu var alt styrtet
sammen. Dette nu inntrådte, plutselige, heslige brudd hadde
virket på ham som et tordenslag. Det var som en
stygg spøk, en urimelighet. Han-hadde bare brisket
sig en smule; han hadde ikke en gang fått anledning
til å uttale sig. Han hadde simpelthen spøkt litt, latt
sig rive med, og så hadde det endt så alvorlig! Til
syvende og sist elsket han jo Dunja på sin måte, han
89
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
