Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjerde del - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Hvorfor, hvorfor vil dere reise bort!» utgjøt han sig
med begeistring i sin høistemte tale, — «og hvad vil
dere så gjøre i den fillebyen? Hovedsaken er at dere her
er sammen alle, og den ene behøver den annen — og
hvor nødvendige, forstå mig! Nå, om det bare er en kort
tid . . . Mig antar dere som venn, som kompanjong, og
jeg forsikrer dere at vi skal begynne et udmerket
foretagende. Hør nu på så skal jeg utlegge alt dette for
dere i sine detaljer, — hele projektet! Allerede
imor-ges da ennu intet var hendt, falt den tanke mig inn
. . . Saken er nemlig den: Jeg har en onkel (jeg skal
gjøre dere bekjent med ham; det er en meget oprømt
og prektig gammel mann!), og denne onkel har en
kapital på tusen rubler; selv lever han av sin pensjon og
behøver dem ikke. Det er nu det annet år som han
har trengt på mig med at jeg skulde ta dette tusen
og gi ham seks procent rente for dem. Jeg ser nok
hans mening: han vil simpelthen hjelpe mig; men ifjor
behøvde jeg dem ikke. Nu iår derimot har jeg bare
ventet på at han skulde komme; for jeg har besluttet
mig til å motta dem. Så gir dere det annet tusen av
deres tre, se så har vi nok til å begynne med, og så er
vi kompanjonger. Men hvad skal vi så gjøre?»
Her begynte Razumichin å utvikle sin plan og talte
meget om hvorledes næsten alle våre bokhandlere og
forleggere lite forstår verdien av sine varer og derfor
også i almindelighet er slette forleggere, på samme tid
som gode utgaver overhodet betaler sig og gir
procenter, undertiden endog betydelige. For
forleggervirk-somhet hadde Razumichin svermet da han allerede i to
år hadde arbeidet for andre og selv ikke så verst kunde
tre europeiske sprog, uaktet han for seks dager siden
hadde sagt til Raskolnikov at han var «svak» i tysk;
men det hadde han gjort bare for å få Raskolnikov til
å påta sig halvdelen av oversettelsesarbeidet og tre
rubler i forskudd. Han løi den gang, og Raskolnikov
visste at han løi.
«Hvorfor, hvorfor skal vi nu gi slipp på vårt eget
når vi er komne i besiddelse av et av de viktigste mid-
93
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
