- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
94

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjerde del - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ler — egne penger?» ivret Razumichin. «Her kreves
selvfølgelig meget arbeide; men vi skal legge oss i
selen; De, Avdotja Romanovna, jeg og Rodion . . .
mange utgaver gir nu en storartet fortjeneste!
Hovedgrunnlaget for foretagendet ligger i at vi vet hvad der
må oversettes. Vi vil oversette og utgi og lære på
samme tid. Nu kan jeg være nyttig fordi jeg har
erfaring. Allerede i to år har jeg løpet omkring hos
forleggerne, og jeg kjenner alle deres
forretningshemmeligheter; tro mig, det er ingen kunststykker de bruker.
Og hvorfor skal vi la det stykke gå vår munn forbi.
Jeg kjenner selv til, men hemmeligholder to-tre
sådanne verker, så man bare for tanken å oversette og
utgi dem kunde få hundre rubler for hver bok; men
jeg vilde ikke ta mot fem hundre rubler bare for idéen
om å oversette den ene av dem. Og hvad tror dere om
jeg meddelte dette til en; han vilde kanskje ennu tvile,
en slik dumrian! Og med hensyn til selve bryderiet
med forretningen, trykning, papir og salg, så overlat
dette til mig. Jeg kjenner alle krokveier. Vi vil
begynne så smått og så gå over til det større, i det minste
vil vi kunne leve av det, og i hvert fall vil vi få våre
penger igjen.»

Dun jas øine strålte.

«Det som De der sier, tiltaler mig meget,» sa hun.

«Jeg forstår visst intet av dette her,» svarte
Pulcheria Aleksandrovna, — «det kan være at det er
godt, Gud ved det. Det er noget nytt og ukjent.
Naturligvis må vi bli her, om blott for nogen tid . . .»

Hun så hen på Rod ja.

«Hvad tror du, bror?» sa Dunja.

«Jeg tror at han har en meget god idé,» svarte han.
— «Man må i forveien ikke tenke på å danne noget
firma; men man kan virkelig utgi en fire fem bøker
med utvilsom fordel. Jeg selv vet om et verk som
absolutt vil gå. Og hvad det spørsmål angår om han
forstår å føre forretninger, så er der ingen tvil om
det; han forstår sig på det. . . Forresten vil dere ha tid
til å samtale nærmere herom.»

94

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0094.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free