- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
115

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjerde del - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

v

Da Raskolnikov den følgende morgen presis klokken
elleve trådte inn i det hus — hvor politistasjonen
var, og inn i avdelingen for efterforskningssaker og
bad om at man skulde melde ham for Porfyrius
Petrovitsj, undret han sig over at man så lenge ikke lot
ham få komme inn. Der hengikk i det minste ti
minutter før man kalte ham inn. Efter hans beregning
skulde man, trodde han, med én gang ha kastet sig
over ham. Imidlertid blev han stående i forværelset,
og folk gikk og kom uten at de tok nogen notis av
ham, syntes han. I det tilstøtende værelse, som så ut
som et kontor, satt nogen skrivere og skrev, og det
var tydelig at ingen av dem hadde den ringeste
forståelse av hvem og hvad Raskolnikov var for en. Med
et urolig og mistenksomt blikk så han sig omkring
om han kunde opdage en eller annen vakt, et eller
annet hemmelig blikk, som skulde vokte på ham at han
ikke gikk sin vei. Men det var intet sådant. Han så
bare kontoransikter med sine små bekymringer og
dessuten nogen andre mennesker; men det var ingen
som la merke til ham; han kunde ha gått sin vei
straks om han hadde villet. Fastere og fastere festet
den tanke sig hos ham, at hvis virkelig den gåtefulle
person fra igår, dette spøkelse, som syntes å være
steget op av jorden, hadde visst og sett alt — vilde
man vel da ha latt ham, Raskolnikov, nu stå her rolig
og vente? Og vilde man vel ha ventet på ham her til
klokken elleve, til det behaget ham selv å innfinne
sig? Det fremgikk herav at enten hadde hint
menneske ennu ikke anmeldt noget eller . . . eller at han
simpelthen intet visste og ikke hadde sett noget selv
med sine egne øine (hvorledes kunde han vel ha sett
noget). Følgelig hadde alt som var hendt igår med
ham, Raskolnikov, igjen bare vært et fantasibillede,
som var blitt forstørret ved hans ophissede og syke

115

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0115.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free