- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
122

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjerde del - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

glad når jeg kan gå en fem minutters tid . . .
hæmo-roider ... jeg tenker stadig på å søke helbredelse
ved gymnastikk; man sier at statsråder, virkelige
statsråder, ja, også geheimerråder gjerne hopper over
tau; det er blitt en videnskap i vårt århundre . . .
ja, så er det ... Og med hensyn til disse
embedsplik-ter, forhør og all denne formalitet ... De talte jo
nylig, lille far, om forhør ... så må De vite, Rodion
Romanovitsj, disse forhør forvirrer mangen gang den
som forhører mere enn den som blir forhørt . . . Dette
har De selv, lille far, aldeles riktig og skarpsindig
nylig bemerket. (Raskolnikov hadde slett ikke gjort
nogen sådan bemerkning). Man forvikler sig! Ja, i
sannhet, man forvikler sig! Og alltid et og det samme, et
og det samme, som en tromme. Se nu kommer en
reform, og vi blir kalt med et annet navn he, he, he! Og
angående våre juridiske fremgangsmåter, — som De
så skarpsindig uttrykte Dem — er jeg så fullstendig
enig med Dem. Nå, si mig, hvem av alle anklagede,
selv den dummeste bonde, vet ikke at man f. eks. først
begynner å distrahere ham med uvedkommende
spørsmål, (som De så godt uttrykte Dem) og så plutselig
slår man ned i selve temaet, med et slag, he, he, he, i
selve temaet, for å bruke Deres heldige sammenligning!
He, he! De trodde altså virkelig at jeg her i min bolig
vilde . . . he! he! De er et ironisk menneske. Nå, jeg
skal ikke mer . . . Akk ja, det ene ord fremkaller det
annet, den ene tanke vekker den ånnen. De talte
nylig om formen, De vet, i forbindelse med forhøret . . .
Hvad er det da med formen? Formen, vet De, er i
mange tilfeller noget vrøvl. Mangen gang er det
gavnligere at man taler bare rent vennskapelig med
hverandre. Formen vil aldri forsvinne; deri må jeg få lov
å berolige Dem. Men hvad er formen i virkeligheten,
det spør jeg Dem om? Formen må ikke hindre
for-hørsdommeren for hvert skritt. En forhørsdommers
arbeide er jo så å si en fri kunst i sitt slags, eller
noget sådant . . . he, he, he!»

Porfyrius Petrovitsj trakk pusten et øieblikk. Han

122

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0122.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free