Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjerde del - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
én dumrian. Og således går det for hvert skritt! Og
ennu mere: han selv vil begynne å trenge sig frem,
begynner å blande sig inn i ting som man ikke spør
ham om, han begynner uavbrutt å tale om det som
han tvertimot skulde tie med, begynner å kramme ut
med forskjellige allegorier, he, he, han kommer selv og
spør: hvorfor venter man så lenge med å sette mig
fast? He, he, he! Dette kan hende med det
skarpsindigste menneske, med en psykolog og en litterat. Det
er naturens speil, det speil er det gjennemsiktigste.
Se i det og betrakt dig, det er saken. Men hvorfor er De
så blek, Rodion Romanovitsj, er det for varmt for Dem,
skal jeg ikke åpne et vindu?»
«Å kjære, gjør Dem ingen uleilighet,» ropte
Raskolnikov og begynte plutselig å le; — «gjør Dem endelig
ingen uleilighet!»
Porfyrius stanset foran ham, ventet litt og begynte
så plutselig selv å le akkurat som han. Raskolnikov
reiste sig fra sofaen og avbrøt plutselig hvast sin
latter, som var det et anfall.
«Porfyrius Petrovitsj,» sa han høit og tydelig
uaktet han neppe kunde stå på sin skjelvende ben, — «jeg
ser nu til syvende og sist klart at De mistenker mig
for mordet på den gamle og hennes søster Lisabeta.
Jeg på min side oplyser Dem om at alt dette lenge har
kjedet mig. Hvis De finner at De har rett til å
forfølge mig rettslig, så gjør det; vil De arrestere mig,
så gjør det. Men le mig op i øinene og pine mig, det
tåler jeg ikke.»
Hans lepper begynte plutselig å skjelve, øinene brant
i raseri, og hans stemme som hittil hadde vært
dempet, begynte å lyde kraftig.
«Jeg tåler det ikke,» skrek han plutselig idet han av
all makt slo med neven i bordet, — «hører De det
Porfyrius Petrovitsj, jeg tåler det ikke!»
«Akk, min herre, hvad er det nu igjen i veien med
Dem!» ropte Porfyrius øiensynlig høist forskrekket,
— «lille far, Rodion Romanovitsj! Kjære Dem, hvad er
det med Dem?»
9 — Raskolnikov II
129
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
