Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjerde del - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
at det ikke var i feber. Jeg forstår alt De kan si mig.
Akk! . . . Men hør dog nu, Rodion Romanovits j, min
kjære, på denne omstendighet! Sett nu at De virkelig
hadde begått denne forbrytelse eller De på en eller
annen måte var innblandet i denne forbannede sak, vilde
De da insistere på at De ikke hadde gjort det i
feber-villelse, men ved full bevissthet? Ja, endog særlig
betone det og det med et sådant spesielt eftertrykk, —
kunde det være mulig, kunde man tenke det. De vilde
gjøre det stikk motsatte efter min mening. Hvis De
bar på noget hos Dem, da vilde De følgelig betone at
det absolutt var gjort i febervillelse! Ikke sant ? Så er
det jo?»
Det lå noget listig i dette spørsmål. Raskolnikov
lente sig tilbake mot sofaens rygg for Porfyrius, som
bøide sig over ham og så taus, gjennemborende og
tvilende på ham.
«Hvad hr. Razumichin angår, kom han igår av sig
selv for å tale med mig, eller skjedde det på
foranledning av Dem? Her burde De følgelig si at han kom
av sig selv og skjulte at De hadde foranlediget det. Men
De skjuler det ikke. De betoner at det var Dem som
hadde sendt ham.»
Raskolnikov hadde aldri betont det. Det løp ham
koldt ned over ryggen.
«De lyver alt,» sa han langsomt og svakt, idet hans
lepper fortrakk sig til et sykelig smil, — «De vil igjen
vise mig at De forstår hele mitt spill, De kjenner mine
svar i forveien,» sa han idet han næsten følte at han
nu ikke veide ordene som han burde, — «De vil
skremme mig ... og simpelthen le av mig ...»
Han vedblev å se stivt på ham mens han sa dette, og
plutselig flammet igjen et uendelig raseri i hans øine.
«De lyver alt!» skrek han. «De vet selv udmerket
godt at for en forbryter er det den beste utflukt å tale
sant så vidt mulig ... så vidt mulig ikke skjule hvad
man ikke kan skjule. Jeg tror Dem ikke!»
«For en snurribas De riktig er!» kniste Porfyrius,
— «det er ikke godt å komme ut av det med Dem, lille
133
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
