- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
139

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjerde del - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

. . . Hvorfor er han sloppet inn! Hvad er det for en
uorden!» skrek Porfyrius og styrtet til døren.

«Ja, men han har ...» begynte igjen den samme
stemme, men brøt plutselig av.

Omtrent to sekunder, ikke mere, foregikk der en
virkelig kamp; så hørtes plutselig likesom nogen støtte
en med makt bort, og like efter det trådte en meget
blek mann like inn i Porfyrius Petrovitsj’s kabinett.

Denne manns utseende var ved første øiekast høist
forunderlig. Han stirret like frem for sig; men han så
likesom ikke nogen. I hans øine funklet en fast
besluttsomhet ; men på samme tid dekket en dødelig
blekhet hans ansikt, rett som han skulde føres for å
henrettes. Hans blodløse lepper sitret svakt.

Han var ennu meget ung, klædd som en
arbeidsmann, han var av middels vekst, mager, håret var
rundklippet, han hadde fine, likesom stivnede
ansiktstrekk. Uventet styrtet den mann som var blitt støtt
til side av ham, efter ham inn i kabinettet og fikk
grepet ham i skulderen; det var fangevokteren; men
Nikolai holdt hans hånd og rev sig ennu en gang løs fra
ham.

Ved døren trengte nogen nysgjerrige sig sammen.
Nogen av dem søkte å komme inn. Alt dette foregikk
næsten i et øieblikk.

«Bort med dig, det er ennu for tidlig. Vent til man
kaller! . . . Hvorfor har man ført ham for tidlig inn?»
brummet Porfyrius Petrovitsj ytterst ergerlig, næsten
som han hadde tapt fatningen. Men Nikolai kastet sig
plutselig på kne.

«Hvad vil du?» skrek Porfyrius forferdet.

«Jeg er skyldig! Jeg har gjort det! Jeg er
morderen!» sa Nikolai plutselig, likesom han åndet litt
tungt, men med temmelig sterk røst.

Det blev stille i ti sekunder, det var som alle var
blitt bedøvede; endog fangevokteren vek tilbake fra
Nikolai og trakk sig mekanisk hen mot døren og blev
stående ubevegelig der.

«Hvad er dette for noget?» skrek Porfyrius Petro-

139

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0139.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free