- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
146

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjerde del - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Plutselig husket Raskolnikov hele scenen forleden dag
i porten. Han erindret at der foruten portnerne hadde
stått ennu nogen personer der, deriblandt også nogen
kvinner. Han mintes en stemme, som foreslo å bringe
ham like til politistasjonen. Han kunde ikke huske
ansiktet på den som sa det, og kjente det ikke igjen nu;
men han mintes at han hadde svart ham noget den
gang og hadde vendt sig mot ham . . .

På denne måte opløste altså redselen fra den
foregående dag sig. Frykteligst var det å tenke at han
virkelig næsten var gått til grunne, næsten hadde bragt
ulykke over sig selv for en så intetsigende
omstendighets skyld. Selvfølgelig hadde denne mann ikke
kunnet fortelle noget mere enn at han vilde leie leilighet
og hadde spurt efter blod. Og Porfyrius hadde
følgelig intet, intet uten denne febervillelse, han hadde
ingen fakta, intet uten denne psykologi som hadde sine
to sider, intet positivt. Hvis det altså ikke viste sig
nogen fakta (og de måtte ikke komme frem, måtte
slett ikke), så . . . hvad kunde de så gjøre med ham?
Hvormed kunde man da definitivt felle ham, selv om
man arresterte ham ? Og Porfyrius hadde følgelig først
nu, først nu nylig fått vite dette om boligen, og om det
visste han til nu intet.

«Fortalte De idag til Porfyrius . . . om at jeg var
kommet?» ropte han plutselig, rammet av en ny idé.

«Hvilken Porfyrius?»

«Forhørsdommeren.»

«Ja, jeg sa det til ham. Portnerne gikk ikke dit den
gang, så gikk jeg.

«Idag?»

«Et minutt før De kom. Jeg hørte alt, alt, hvorledes
han pinte Dem.»

«Hvor ? Hvad ? Når ? »

«Der borte hos ham, jeg satt hele tiden bak
bordveggen.»

«Hvorledes? De var altså overraskelsen?
Hvorledes kunde det gå for sig? Si mig det!»

146

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0146.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free