Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte del - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Semenovitsj virkelig kunde se likegyldig på disse
penger. Andrej Semenovitsj på sin side tenkte med
bitterhet på at Peter Petrovitsj virkelig kunde være i
stand til å tenke så om ham, ja, han var kanskje glad
over å ha anledning til å drille og tirre sin unge venn
med de utbredte pakker sedler, idet han således
minnet ham om hans ubetydelighet og den store forskjell
som var mellem dem.
Han fant at han denne gang var ualmindelig
pirrelig og uopmerksom, uaktet han, Andrej Semenovitsj,
hadde gitt sig av med å utvikle for ham sitt
yndlings-tema om innførelsen av en ny, særegen «kommune».
De korte svar og bemerkninger, som kom fra Peter
Petrovitsj i mellemrummene mens han ramlet med sine
knoklete fingrer under tellingen, åndet av den mest
likefremme og med hensikt uhøflige spott. Men den
«humane» Andrej Semenovitsj tilskrev Peter
Petro-vist’s sinnsstemning inntrykket av hans brudd igår
med Dunetsjka og brant av ønsket om hurtigst å
komme til å tale med ham om dette tema; han hadde
nemlig noget å si i den anledning om fremskritt og
propaganda, som kunde trøste hans ærede venn, og «uten
tvil» være til nytte for hans videre utvikling.
«Hvad er det for et gravøl som forberedes der hos
denne . . . enke?» spurte plutselig Peter Petrovitsj,
idet han avbrøt Andrej Semenovitsj på et høist
interessant punkt.
«Vet De ikke det; jeg talte jo igår med Dem herom
og utviklet tanken om alle disse skikker . . . Hun har
jo også innbudt Dem, har jeg hørt. De talte selv med
henne igår.»
«Jeg ventet da slett ikke at denne fattige narr vilde
gjøre et gravøl for de penger, som hun fikk av den
dumrian . . . Raskolnikov. Jeg blev også forbauset da
jeg nettop gikk forbi, over de forberedelser som var
gjort — der var endog vin . . . Adskillige mennesker
er innbudt, — fanden vet hvad det er alt!» fortsatte
Peter Petrovitsj, som kun med sine spørsmål og
likesom med hensikt vilde føre samtalen inn på dette.
155
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
