- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
156

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte del - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Hvad? De sier at man har innbudt mig også?»
til-føide han plutselig idet han løftet hodet. «Når var
det? Jeg husker det ikke. Forresten, jeg går ikke.
Hvad skal jeg der? Jeg talte igår med henne bare i
forbigående om muligheten for henne av å få som
fattig enke efter en embedsmann et årlig foeløp i form
av en understøttelse én gang for alle. Det er da vel
ikke for dette hun innbyr mig? He, he!»

«Jeg akter heller ikke å gå,» sa Lebesjatnikov.

«Ja, det skulde bare mangle! De har jo slått henne
med egen hånd. Det er da forståelig at De skammer
Dem, he, he, he!»

«Hvem har slått henne? Hvem har man slått?»
Lebesjatnikov for op og blev rød.

«De vel, Katerina Ivanovna slo De, det er en måned
siden, er det ikke så! Jeg fikk høre det igår ... Se,
der har vi denne overbevisning! ... Og
kvinnespørsmålet tok sig en liten rus. He, he, he!»

Og Peter Petrovitsj tok likesom trøstet igjen fatt på
sine regnskaper.

«Alt det der er vrøvl og baktalelse!» bruste
Leoes-jatnikov op; han var alltid redd for å bli minnet om
den historie, — «det forholdt sig aldeles ikke så! Det
var ganske anderledes ... De har ikke hørt det så;
det er sladder! Jeg forsvarte mig simpelthen den gang.
Hun kastet sig over mig med sine klør . . . Hun rev
hele bakkenbarten av mig . . . Det er tillatt ethvert
menneske, håper jeg, å forsvare sin person. Jeg
tillater dessuten ingen å bruke vold mot mig . . . Av
prinsipp. For det vilde næsten være despotisme. Hvad
skulde jeg gjøre: stå der uten å gjøre noget? Jeg
støtte henne bare fra mig.»

«He, he, he!» fortsatte Lushin å le ondskapsfullt.

«De søker trette fordi De selv er sint og opbragt . . .
Det er vrøvl og angår aldeles ikke kvinnespørsmålet!
De forstår det ikke; jeg trodde, at hvis det var
avgjort at kvinnen er lik mannen i alt, endog i kraft —
hvad man allerede har fastslått — så må der følgelig i
dette stykke også være likhet. Jeg er naturligvis ef-

156

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0156.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free